Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Det har lenge kommet tydelige meldinger fra ansatte og tillitsvalgte om at det er krise. Nå sier også avgått leder at det ikke er mulig å drifte Ålesund sjukehus og Helse Møre og Romsdal på en forsvarlig måte.
Hvorfor tar ikke helseministeren dette på alvor og griper inn for å sikre innbyggerne et forsvarlig helsetilbud?

Begrunnelse

Klinikksjefen ved Ålesund sjukehus Elisabeth Siebke går av som leder. Bakgrunnen hun oppgir til Sunnmørsposten er de tøffe innsparingskrava som sjukehuset og helseforetaket har. Hun sier rett ut at:

«Jeg ser ikke mulighetsrommet til å drifte sjukehuset og Helse Møre og Romsdal innenfor de økonomiske rammene på en forsvarlig måte.»

Av et innsparingskrav på 90 millioner kroner for sjukehuset i fjor, kom hun i mål med litt over 30. Siebke sier til Sunnmørsposten hun håper den som tar over, ikke lar seg presse til å skjære ned mer enn det de mener er forsvarlig. Hun sier at Helse Møre og Romsdal og Ålesund sjukehus har fantastiske fagfolk som leverer gode tjenester, men at hun har grått mye på grunn av situasjonen.
Tillitsvalgt for sjukepleierne på Ålesund sjukehus, Kjetil Bjørdal sier til Sunnmørsposten at

«å kombinere stilling som leder i spesialisthelsetjenesten med det å beholde sin faglige og etiske integritet intakt, er å anse som en tilnærma umulig oppgave i møte med dagens økonomiske krav. Vi ha nå mista en svært tydelig, modig og kompetent toppleder.»

Tillitsvalgt for overlegene i Helse Møre og Romsdal, Igor Jokic sier:

«Dette er et tydelig signal: Å lede sjukehuset med dagens rammer er en umulig oppgave. Dette er et signal til helseministeren og Stortinget, det er derfra ordrene kommer.»

Helseministeren har over lang tid blitt advart mot situasjonen i Helse Møre og Romsdal, men velger å overse advarslene.

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten Listhaug viser til, er Helse Møre og Romsdal HF i en vanskelig økonomisk situasjon. Helseforetaket har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. I forbindelse med innføringen av Helseplattformen ble bemanningen i tillegg økt som et risikoreduserende tiltak. Innflytting i nytt sykehus på Hjelset gir forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Helseregionens økonomiske langtidsplan gir Helse Møre og Romsdal HF tid til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon innenfor en samlet regional økonomi. Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen har Helse Midt-Norge RHF sett det som nødvendig å gi helseforetaket likviditetslån til drift i 2025. Dette vil også være tilfelle for 2026. Realisering av planlagt omstilling for å oppnå vedtatte resultatkrav er en forutsetning for å kunne gjennomføre planlagte investeringer i økonomisk langtidsplan.
Jeg tar situasjonen ved Ålesund sjukehus og i Helse Møre og Romsdal HF på alvor. Helse- og omsorgsdepartementet er orientert om utviklingen og situasjonen. Driften av sykehusene og nødvendige tilpasninger for å sikre at driften er tilpasset de økonomiske rammene Stortinget har vedtatt, er helseforetakenes ansvar. Min og regjeringens oppgave er å sørge for gode og forutsigbare budsjetter, og stille opp med lån når helseforetakene ber om dette. Denne regjeringen har sørget for flere år med gode budsjetter, og tall fra Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenestens økonomi (TBU) viser at veksten i sykehusbudsjettene i perioden 2022-2026 er høyere enn veksten den forrige regjeringen fikk til i perioden 2016-2021. Som representanten Listhaug er kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene for 2026. Jeg mener at budsjettet for 2026, med de tilleggene som kom i budsjettforhandlingene, er bra. Jeg legger til grunn at driften i Helse Møre og Romsdal HF er forsvarlig, og at de tillitsvalgte er godt involvert i omstillingsarbeidet.