Spørsmål

Harry Valderhaug (KrF): Vil statsråden ta initiativ til bedre samhandling og informasjonsdeling mellom UDI og øvrige etater i SUA, slik at bedrifter og arbeidstakere ved arbeidsinnvandring fra tredjeland slipper å rapportere og laste opp den samme dokumentasjonen flere ganger, og kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som eventuelt vurderes for å redusere denne rapporteringsbyrden?

Begrunnelse

Norske reiselivsbedrifter er avhengige av en kombinasjon av norsk og utenlandsk arbeidskraft for å kunne tilby produkter i verdensklasse. Mange av de utenlandske arbeidstakerne er ofte såkalte tredjelandsborgere, altså personer fra utenfor EU/EØS-området. Dette er typisk raftinginstruktører og andre spesielle guider/instruktører eller kokker som det i sesong er mangel på i det norske arbeidsmarkedet.
Slike arbeidstakere krever en omfattende søknadsprosess som først krever digital søknad til UDI med mange dokumentasjonskrav. Prosessen følger følgende spor:
Arbeidsgiver fyller ut "Tilbud om stilling" og gir det til den ansatte.
Arbeidstaker (eller arbeidsgiver med fullmakt) registrerer søknaden på UDIs søknadsportal.
Dokumentene leveres enten digitalt eller ved oppmøte på en ambassade/Søknadssenter (VFS) i utlandet, eller hos politiet/SUA (Senter for utenlandske arbeidstakere) i Norge hvis vedkommende allerede er her lovlig.
Det er i punkt tre at unødvendig byråkratiseringen oppstår. Her har arbeidsgiver allerede levert all dokumentasjon til UDI og får deretter en hos kvittering hos UDI på levert søknad. Arbeidsgiver sender da den kvitteringen til SUA som igjen gir deg en kode hvor du da skal søke SUA om videre prosess og igjen laste opp dokumentasjonen som arbeidsgiver alt har levert UDI. Dette skaper svært mange ekstra ledd
SUA er et fysisk samarbeidssenter hvor flere etater er samlet under ett tak. Formålet er å gjøre det enklere for utenlandske arbeidstakere å få alt det formelle på plass raskt. Men det oppleves da paradoksalt at disse da bidrar til ytterligere byråkratisering gjennom å kreve man må laste opp dokumentasjon på nytt i stedet for at man oppgir dette til UDI og det deretter går rett til SUA for videre prosess. Dette oppleves som unødvendig byråkratisk for både næringslivet og arbeidstakerne, og fremstår lite hensiktsmessig i et moderne, digitalt forvaltningssystem.

Svar

Kjersti Stenseng: Det er bred politisk enighet om arbeidsinnvandringspolitikken i Norge. Hovedarena for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det europeiske arbeidsmarkedet. EØS-borgere kan fritt reise til Norge og trenger ikke oppholdstillatelse for å ta arbeid her.

Det er også lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig arbeidskraft fra land utenfor EØS (såkalte tredjeland). Utgangspunktet for reguleringen av arbeidsinnvandring fra tredjeland er Norges behov for arbeidskraft og hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring for å sikre stabil økonomisk og sosial utvikling. Arbeidstakere fra tredjeland skal ikke fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS. Tredjelandsborgere må ha gyldig oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid i Norge. Søknader om oppholdstillatelse skal behandles i tråd med gjeldende utlendingsregelverk og rammer gitt av Stortinget og departementene.

Vilkårene for oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid skal sikre at tredjelandsborgeren ikke fortrenger annen arbeidskraft i Norge og at vedkommende kan forsørge seg selv under oppholdet. Oppholdstillatelse kan bare innvilges til personer som har et konkret tilbud om heltidsarbeid hos én arbeidsgiver i Norge. Det stilles også krav til lønns- og arbeidsvilkår på linje med det som er vanlig for norske arbeidstakere i tilsvarende stilling. Faglærte arbeidstakere må i tillegg ha en fagutdanning som er relevant for stillingen, og som minimum tilsvarer en treårig yrkesfaglig utdanning på nivå med norsk videregående skole. Det må foreligge godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift.

Det er uklart hva representanten mener med rapporteringsbyrden. Det er omforent politikk at tredjelandsborgere som ønsker å ta arbeid i Norge, må dokumentere at de oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse. Jeg antar at representantens spørsmål knytter seg til de ulike stegene i søknadsprosessen om oppholdstillatelse, og jeg har derfor innhentet nærmere informasjon fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI opplyser at det finnes ulike søknadsløp og ulike måter å sende inn dokumentasjon til utlendingsmyndighetene på. Søknader om oppholdstillatelse kan fremmes elektronisk i UDIs søknadsportal enten av søkeren selv eller av arbeidsgiveren med skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren. UDI veileder på sine nettsider om hvordan søknad om oppholdstillatelse skal fremsettes, herunder hvordan og når nødvendig dokumentasjon skal leveres. Relevant Informasjon gis også på nettsidene til Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA).

Søkere som fremsetter søknaden selv, må bestille time for personlig oppmøte hos førstelinjen – dvs. hos politiet i Norge eller hos et søknadssenter eller en utenriksstasjon – og levere nødvendig dokumentasjon fysisk der. Ved oppmøte hos førstelinjen opprettes det sak i et felles sakssystem for utlendingsforvaltningen (DUF). Under pandemien utviklet UDI et eget søknadsløp for arbeidsgivere slik at de kunne fremsette søknad om tillatelse på vegne av arbeidstakeren uten personlig oppmøte hos førstelinjen. Søknadsløpet har blitt videreført, og i denne løsningen må arbeidsgiver først registrere søknaden elektronisk og deretter ta kontakt med politiet slik at politiet kan opprette sak i sakssystemet. Først etter dette kan arbeidsgiveren elektronisk laste opp nødvendig dokumentasjon via en løsning for ettersending av dokumenter. På denne måten blir dokumentene automatisk registrert på riktig sak. Hvis dokumentene lastes opp før saken er opprettet i sakssystemet, finnes det ingen sak dokumentene kan registreres på.

Jeg har forståelse for at søknadsløpet for arbeidsgivere kan oppleves lite brukervennlig i et moderne samfunn, men denne løsningen sparer arbeidsgivere og søkere for et personlig oppmøte. UDI er også i gang med å utvikle nye digitale og fremtidsrettede fellesløsninger for utlendingsforvaltningen. Stortinget godkjente i desember 2024 kostnadsrammen for moderniseringsprogrammet (ModUlf). Programmet skal etter planen pågå fram til 2031, med gradvis utrulling av nye systemer og tjenester. Det jobbes blant annet med en ny heldigital søknadsløsning for arbeidssaker, hvor nødvendig dokumentasjon kan lastes opp elektronisk i forbindelse med innsending av søknaden.