Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Statsrådens Jernbanetale 2026 viser til forbedringer i punktlighet og samarbeid i jernbanesektoren. Bane NOR uttaler at pendlere på L2-strekningen mellom Ski og Oslo nå har et betydelig bedre togtilbud enn tidligere.
Mener statsråden at dette er en vurdering det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på, sett i lys av pendlernes erfaringer med forsinkelser og fulle tog i rushtiden, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden følge opp for å sikre kapasitet, forutsigbarhet og punktlighet til forsinkede nye tog er fullt satt i drift?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er situasjonen mange pendlere på L2-strekningen mellom Ski og Oslo opplever i hverdagen, og som nylig er omtalt i Aftenposten. Lærer Johannes Tveit fra Holmlia beskriver der et togtilbud preget av gjentatte forsinkelser og manglende forutsigbarhet. Han peker på at aktører som Vy, Bane Nor og Norske tog ofte viser til hverandre når problemer oppstår, men understreker samtidig at han ikke er opptatt av å fordele ansvar. For ham handler det om å kunne stole på at transporttilbudet faktisk gjør det mulig å komme tidsnok på jobb og gjøre en god jobb som lærer.

Undertegnede opplever selv forsinkede og overfylte tog i rushtiden på denne strekningen, og kjenner godt til frustrasjonen til Tveit. Ja, vi blir grumpy og irritert som Tveit sier, men det viktigste er at det skaper usikkerhet, gjør det vanskelig å planlegge arbeids- og familieliv, forhindrer byutvikling i hele Søndre Nordstrand, samt at det gjør det enda vanskeligere for funksjonshindrede, barn og eldre å velge kollektiv trafikk i rushtiden.

Det er viktig å anerkjenne at det er positive tendenser i togtrafikken, og at punktligheten samlet sett har bedret seg. Statsråden viser i Jernbanetalen 2026 til forbedringer i punktlighet og styrket samarbeid i jernbanesektoren. Bane Nor understreker i Aftenposten artikkelen at pendlere på L2-strekningen nå har et betydelig bedre togtilbud enn tidligere. Spørsmålet er om disse forbedringene i praksis er tilstrekkelige for pendlere i rushtiden, når erfaringene fortsatt preges av fulle tog og sårbar drift.

Situasjonen må også ses i sammenheng med et betydelig vedlikeholdsetterslep på jernbanen og forsinket innfasing av nytt togmateriell. Når flere aktører har ansvar for infrastruktur, materiell og drift, er det regjeringens og statsrådens ansvar å sørge for nødvendig samordning slik at pendlerne opplever et helhetlig og forutsigbart tilbud. Spørsmålet reises derfor for å få klarhet i hvordan statsråden vurderer denne situasjonen, og hvilke konkrete tiltak som vil bli fulgt opp for å sikre kapasitet og stabil drift på strekningen i perioden fram til nye tog er fullt ut satt i drift.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Jernbanetalen presenterte jeg regjeringens hovedprioriteringer og forventninger overfor lederne i sektoren, og satt retningen for jernbanesektoren i 2026. Da startet jeg med å se tilbake på 2025, hvor vi for andre år på rad satte rekord i antall togreiser. I tillegg var punktligheten for togene i snitt litt bedre i 2025 enn i 2024. Det går altså i riktig retning.
I talen presiserte jeg også at vi ikke er i mål, og vi skal jobbe videre for at enda flere passasjerer skal ta toget – og komme fram når de skal. Regjeringens viktigste prioritering for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen er å øke innsatsen knyttet til vedlikehold og fornying av infrastrukturen. I årets statsbudsjett økte vi bevilgningen til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer med ytterligere en mrd. kroner etter en markant økning også i fjor. Et annet tiltak som skal gi et bedre tilbud til passasjerene er at Flytogets ruter tas i bruk som del av det ordinære regiontogtilbudet fra desember 2027. Pendlerne langs de mest trafikkerte strekningene vil da få flere togavganger å velge mellom, i tillegg til at bedre bruk av infrastrukturen gir bedre forutsetninger for at flere tog kommer og går når de skal.
Togmateriell er, og vil på kort sikt fortsette å være, en kilde til feil, forsinkelser og at flere avganger kjøres med færre vogner enn ønskelig. Totalt skal 85 nye tog gradvis inn i trafikk de neste årene – lokaltog, regiontog og langdistansetog. De nye togene har bedre komfort, plass til flere passasjerer og skal være mer driftssikre enn de gamle togene som skiftes ut. For å raskest mulig få de nye togene i trafikk, er det satt ned en Task Force med bred deltakelse fra virksomhetene i sektoren. I tiden frem til de nye togsettene kan tas i bruk må det arbeides godt med å vedlikeholde de gamle togene.
Med mange aktører i jernbanesektoren er det viktig at alle trekker i samme retning for å oppnå bedre resultater. Derfor trakk jeg også frem eksempler på godt samarbeid i jernbanetalen. Det er mange små og store variabler som påvirker punktligheten på jernbanen og hvor mange togsett som er tilgjengelige for trafikk. Jernbanedirektoratet har utarbeidet en tiltaksplan i samråd med Bane NOR og togselskapene. Direktoratet koordinerer arbeidet med å følge opp denne planen med innspill fra alle aktørene i sektoren.