Spørsmål

Synne Høyforsslett Bjørbæk (R): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at Madelaine Rodriguez får nødvendig juridisk bistand i Bolivia, slik at saken hennes kan bringes til en endelig rettslig avslutning, og hvordan vil regjeringen bidra til at hun snarest mulig kan gjenforenes med sin familie i Norge?

Begrunnelse

Madelaine Rodriguez ble i 2008, 21 år gammel, arrestert i Bolivia med kokain i bagasjen. Hun sonet åtte år i fengsel under svært krevende forhold. De siste ni og et halvt årene har hun levd på kausjon, uten reell frihet. Dommen mot henne er fortsatt ikke formelt avsluttet. Rodriguez er mor til fire barn. Det eldste barnet bor i Norge, men mor og barn har ikke sett hverandre på 17 år.
Rodriguez og hennes familie har hatt svært begrensede økonomiske ressurser, noe som har gitt henne minimal tilgang til juridisk bistand. At Norge ikke har en ambassade i Bolivia har gjort saken ytterligere komplisert. Saken er dessverre et godt eksempel på hvordan økonomisk ulikhet kan påvirke norske borgeres rettssikkerhet i utlandet. Personer med økonomiske midler har langt større mulighet til å sikre nødvendig juridisk støtte og oppnå raskere saksbehandling, mens norske borgere uten slike ressurser risikerer å bli stående fast i langvarige juridiske vakuum, som i Rodriguez sitt tilfelle.
Den uavklarte rettslige situasjonen innebærer en reell risiko for at Madelaine Rodriguez kan bli pålagt å sone på nytt, til tross for at hun allerede har levd i ufrihet i 17 år. Dette vil få svært alvorlige konsekvenser, både for henne selv og for hennes mindreårige barn. Hun befinner seg dermed i en særlig sårbar situasjon. Regjeringen bør derfor vurdere å legge politisk press for bringe saken til en rettferdig avslutning.
Tidligere saker, blant annet den såkalte Kongo-saken, viser at norske borgere som sitter fast i utlandet under uavklarte eller vanskelige forhold, kan få nødvendig bistand og hjelp til hjemreise når regjeringen viser tilstrekkelig politisk vilje.

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har stor forståelse for spørsmål om hva utenrikstjenesten kan gjøre, og har gjort, i saken til Madeleine Rodriguez. Vi opplever ofte et stort engasjement for norske borgere som er fengslet eller er i en rettsprosess i utlandet. Det gjelder særlig i denne saken. Mange har også sett TV2-serien «Flukten fra Bolivia» og ønsker å hjelpe Rodriguez på forskjellig vis.
Utenrikstjenesten ved ambassaden i Argentina, konsulatet i Bolivia og Utenriksdepartementet i Oslo har gitt konsulær bistand i denne saken i de snart 18 årene siden Madeleine Rodriguez ble arrestert i 2008. Dette gjør vi i samråd med henne og advokatene hun har hatt. I perioden fra 2008 til 2016 var bistanden knyttet til at hun var fengslet. Etter at hun ble løslatt mot kausjon i 2016, har det blitt gitt ulike former for konsulær bistand.
En del av bistanden utenrikstjenesten gir i fengslingssaker er å gi råd om å skaffe seg en advokat og hjelpe til med lister over lokale advokater, men vi kan ikke engasjere eller anbefale enkeltadvokater. Utenrikstjenesten dekker ikke utgifter til juridisk bistand til fengslede norske borgere. Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke gå inn på detaljer om hvordan vi bistår, men jeg kan forsikre om at saken – i likhet med alle saker der norske borgere fengsles i utlandet – har hatt og fortsatt har høy prioritet.
Det er offentlig kjent at Madeleine Rodriguez fremdeles ikke har avsluttet soning i det lokale rettssystemet og at hun dermed ikke har anledning til å forlate Bolivia. Når norske borgere fengsles i utlandet er det alltid landets lover og regler som kommer til anvendelse. Norsk utenrikstjeneste tar ikke stilling til skyldspørsmål. På samme måte som norske domstoler ikke ville akseptert at et fremmed lands utenrikstjeneste intervenerer i en straffesak i Norge, er det heller ikke mulig for norsk utenrikstjeneste å blande seg inn i eller påvirke en straffesak i utlandet. Norske borgere må forholde seg til og følge beslutninger i rettsprosesser i landet man er i.
Mange norske borgere som blir fengslet i utlandet, ønsker at norske myndigheter så snart som mulig skal sørge for at de får reise til Norge og heller rettsforfølges, straffes og eventuelt sone i Norge. Har man imidlertid gjort noe straffbart, eller er i en rettsprosess i et annet land, vil en rettsprosess og soning skje i dette landet. Domfelte personer kan selv, eventuelt ved hjelp av en advokat eller pårørende, søke om soningsoverføring til Norge. Utenrikstjenesten kan ikke gjøre dette på vegne av andre og det må gjøres etter den fengsledes eget ønske. En slik søknad vil bli behandlet og må godkjennes av begge lands justismyndigheter. Soningsoverføring vil i mange tilfeller ikke være ønskelig eller mulig av grunner som for eksempel forskjeller mellom ulike lands straffenivå.
Denne saken er og har vært vanskelig for alle involverte. Utenrikstjenesten vil fortsette å bistå Rodriguez så lenge dette er ønskelig, innenfor rammene vi har for konsulær bistand, gitt av Stortinget.