Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Norge benytter i dag nettverksblokkering av nettsider som ikke er tillatt etter norsk lov, for eksempel pengespill på nett. Selv om det er mulig å omgå blokkering sender blokkering et tydelig signal om at tjenesten bryter mot norsk lov.
Hva er grensen for å blokkere og straffeforfølge digitale tjenester som publiserer KI-genererte seksualiserte bilder av mindreårige og krenkende bilder av enkeltpersoner i strid med norsk lov?

Begrunnelse

Tjenesten Grok har publisert omfattende mengder genererte bilder med avkledde personer på forespørsel fra andre brukere. Fenomenet eksploderte på X rundt nyttår. Bildene var typisk av kvinner og ofte av mindreårige. Publiseringen av bildene kan være et brudd på straffelovens paragrafer 267 (privatlivets fred) og 311 (seksualisert fremstilling av mindreårige), med strafferammer på henholdsvis 1 og 3 års fengsel. New York Times anslår at i perioden 31. desember til 8. januar publiserte Grok 4,4 millioner bilder der minst 41 % (1,8 millioner) var seksualiserte bilder av kvinner.
Oppførselen til Grok har vekket motstand i store deler av verden og i Storbritannias tilsynsmyndighet Ofcom har vurdert å blokkere tjenesten, mens EU skal åpne sak under Digital Services Act (DSA) og vurderer blokkering.
X har tidligere også vist forakt for andre staters regulering. Tjenesten nektet å rette seg etter brasiliansk lov og ble utestengt fra Brasil fra 30. august til 8. oktober 2024. U testengelsen kom som et resultat av X sitt forsøk på opererer nærmest lovløst i landet.
Situasjonen med KI-generering av seksualiserte og krenkende bilder er svært alvorlig. I tillegg til de personene som har blitt rammet, så normaliserer KI-generere overgrepsbilder hets av kvinner og seksualisering av mindreårige. FNs Woman-rapport slår fast at to av tre kvinnelige journalister har blitt utsatt for grov hets.
Vi risikerer at KI-generert seksualisert hets kommer ut av kontroll, dersom internasjonale selskap kan operere nærmest lovløst og verken blokkeres eller straffeforfølges.
Jeg ba digitaliseringsministeren ta tak i situasjonen. Selv om ministeren delte vår oppfatning av alvoret, svarte hun "jeg mener at utfordringene bør løses med harmonisert regulering, ikke blokkering av enkelte tjenester". Vi mener innholdet som Grok publiserer i dette tilfellet er et brudd på norsk lov. Vi etterlyser derfor klare svar på hvilke virkemidler regjeringen vil benytte for å stanse slike lovbrudd og hva terskelen for å reagere vil være.
Kilder
https://www.nytimes.com/2026/01/22/technology/grok-x-ai-elon-musk-deepfakes.html?unlocked_article_code=1.GVA.fE7g.RA-YkJHe58eC&smid=nytcore-ios-share
https://www.handelsblatt.com/politik/international/ki-eu-kommission-eroeffnet-verfahren-gegen-chatbot-grok/100194677.html

Svar

Astri Aas-Hansen: Innledningsvis vil jeg vise til digitaliserings- og forvaltningsministerens svar på ditt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1060 (2025–2026). Som hun understreker, kan vi ikke akseptere at KI-teknologien misbrukes, for eksempel til å generere fremstillinger som seksualiserer barn.
Tilgjengeliggjøring av KI-genererte seksualiserte bilder vil kunne rammes av ulike straffebud. Straffeloven §§ 267 a og 311 er særlig relevante. Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler. I lovforarbeidene er det presisert at det ikke er et krav at bildene eller opptakene er reelle, og også manipulasjoner kan etter omstendighetene omfattes. Bestemmelsen rammer både forsettlige og grovt uaktsomme handlinger. Straffeloven § 311 rammer ulike former for forsettlig eller uaktsom befatning med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn, blant annet produksjon, utgivelse, tilgjengeliggjøring og besittelse av slike fremstillinger. Bestemmelsen rammer ikke bare reelle fremstillinger, men også fremstillinger som er animert, manipulert eller på andre måter kunstig fremstilt, og er anvendt på fremstillinger generert ved bruk av kunstig intelligens. Når noen deler KI-generert materiale som rammes av §§ 267 a eller 311, enten det skjer via tjenester på internett eller på annen måte, vil vedkommende kunne straffes for overtredelse av disse bestemmelsene. I tillegg vil PCer, mobiltelefoner og andre ting som har vært brukt ved overtredelsen kunne inndras etter straffeloven § 69 første ledd. Dersom tilbyderen av en tjeneste som har vært brukt ved handlingen skal kunne straffes, må flere ytterligere forutsetninger være på plass. Hvordan dette forholder seg i enkeltsaker, vil jeg som statsråd ikke uttale meg om. Dette er det eventuelt opp til påtalemyndigheten og i neste instans domstolene å vurdere. Slik jeg forstår det, vil imidlertid tjenestetilbydere på nettet ofte være omfattet av ansvarsbegrensningene og lovvalgsreglene i e-handelsloven, som gjennomfører e-handelsdirektivet i norsk rett. I tillegg må straffelovens regler om jurisdiksjon mv. gi norsk straffelov anvendelse.
Jeg understreker at seksualforbrytelser prioriteres høyt av politiet. Dette fremgår klart av de årlige tildelingsbrevene fra mitt departement. Tross høy prioritet er det likevel ingen tvil om at mengden saker utfordrer politiets etterforskningskapasitet, noe som blant annet er bakgrunnen for øremerkingene av midler til internettrelaterte overgrep i 2024-budsjettet, og investeringene i teknologi i etaten for å bedre og effektivisere identifisering og etterforskning av saker. Omfanget av saker understreker viktigheten av forebyggende tiltak, herunder at teknologiselskapene tar mer ansvar. Dette er viktig, fordi overgrepsmateriale og annet ulovlig bildemateriale ofte blir lagt på servere i land som enten har dårlig, eller helt mangler, lovverk mot deling av overgrepsmateriale. I slike tilfeller vil det derfor være vanskelig for politiet å gå etter gjerningspersoner i utlandet. Derfor er det viktig at vi allerede i dag stopper store mengder materiale som viser overgrep mot barn fra å være tilgjengelig for brukere i Norge, ved at flere internettleverandører i samarbeid med Kripos har tatt i bruk et filter som blokkerer nettsider som sprer slikt materiale. Dersom nettleseren din har forsøkt å kontakte et nettsted som benyttes i forbindelse med deling av overgrepsmateriale, vil du få en «stopp-side» fra politiet som forteller at nettleseren din kontakter en ulovlig nettside, og at det er straffbart etter norsk straffelov § 311. Det blir ikke startet straffesaker hos politiet på grunn av «stopp-siden». På denne måten sørger blokkeringsfilteret for å avverge en straffbar handling. Hvilke nettsider og tjenester som omfattes av filteret, er ikke opp til meg som statsråd å ta stilling til. Som digitaliserings- og forvaltningsministeren fremhever i sitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1060 (2025–2026) er det helt avgjørende med internasjonalt samarbeid for å lykkes med regulering av tilbydere av digitale tjenester. Derfor arbeider regjeringen for å få gjennomført KI-forordningen og forordningen om digitale tjenester (DSA) i norsk rett, begge deler regelverk som skal bidra til tryggere tjenester for brukerne på internett.
Avslutningsvis nevner jeg at jeg forstår det slik at Europakommisjonen i januar 2026 offentliggjorde at den hadde iverksatt en ny formell etterforskning av om X overholder sine DSA-forpliktelser i EU. Saken handler om spredning av ulovlig innhold i EU, som manipulerte seksuelt eksplisitte bilder, generert ved hjelp av KI-tjenesten Grok, inkludert innhold som kan utgjøre materiale med seksuelle overgrep mot barn.