Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil statsråden sørge for tilpasninger til norske forhold, slik at tettbebyggelser med utslipp til områder som i dag er klassifisert som mindre følsomme, og der det ikke er fare for eutrofiering, ikke vil bli pålagt renseløsninger med minimal miljøeffekt?

Begrunnelse

Det reviderte avløpsdirektivet innfører sekundærrensing som absolutt minimumskrav for kommunalt avløpsvann. Tidligere mulighet for utslipp til mindre følsomme områder, som ga adgang til kun primærrensing, videreføres ikke. Dette representerer den mest omfattende endringen i direktivet, med betydelige konsekvenser for norsk kystforvaltning. Likevel har bortfallet av begrepet mindre følsomt område i liten grad vært problematisert i den norske prosessen.

Regjeringen har lagt EU-kommisjonens kost–nytte-analyser til grunn, til tross for at disse ikke er tilpasset norske geografiske, demografiske og naturgitte forhold. Det foreligger per i dag ingen helhetlig vurdering av kostnader og miljøgevinst for Norge.

Regjeringen har over tid fremhevet at den arbeider for tilpasninger som ivaretar norske behov, men dette har i liten grad materialisert seg i konkrete forslag. I Norges høringssvar til EU-kommisjonen ble kun to forhold løftet: å opprettholde innslagspunktet for direktivet på 2000 pe, fremfor 1000 pe, og behovet for lengre gjennomføringsfrister. Den mest inngripende endringen i direktivet – bortfallet av mindre følsomme områder og dermed adgangen til primærrensing – er ikke omtalt i regjeringens posisjonsnotat eller andre sentrale dokumenter.

Dette er særlig problematisk fordi hele kyststrekningen fra Lindesnes og nordover i dag er definert som mindre følsom. Det er åpenbart behov for å revidere denne definisjonen, slik at belastede fjordområder ikke omfattes. Norske myndigheter har imidlertid forsømt sin plikt til regelmessig oppdatering av klassifiseringen, som etter gjeldende regelverk skulle vært gjennomført hvert fjerde år.

For fjorder og kystnære områder som er utsatt for eutrofiering har muligheten for primærrensing uansett vært begrenset, også etter dagens regelverk. Her er det miljømålene i vannforskriften om god økologisk tilstand som skal overstyre minimumskravene i forurensningsforskriften. For åpne og godt vannutskiftede havområder langs kysten, som blant annet utenfor Karmøy, har derimot adgangen til primærrensing vært både reell og miljømessig forsvarlig. Det er disse områdene som i særlig grad berøres av endringen.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen varslet desember 2025 at vi jobber for å gjennomføre revidert avløpsdirektiv i Norge. I det arbeidet jobber vi for løsninger som tar hensyn til norske forhold og kommunenes gjennomføringsevne. Regjeringen vil legge fram saken for Stortinget med en samtykkeproposisjon.

Det reviderte avløpsdirektivet trådte i kraft i EU 1. januar 2025 og erstatter avløpsdirektivet fra 1991. Begge direktivene har et overordnet mål om å beskytte mennesker og miljø mot utslipp av avløpsvann. Kravene i nytt direktiv skal i større grad forhindre overgjødsling, forbedre vannkvaliteten og redusere utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester fra bruk av legemidler og kosmetikk til vannforekomstene.

Vi har fortløpende vurdert hvilke konsekvenser det reviderte avløpsdirektivet vil ha for Norge, og Norge har gjort et betydelig påvirkningsarbeid under revisjonen av avløpsdirektivet i EU. Norge har arbeidet aktivt for å påvirke det reviderte avløpsdirektivet gjennom ulike kanaler inn mot EU-systemet, inkludert gjennom innspill til Europakommisjonen, deltakelse i ekspertgrupper og ministermøter, dialog med andre land og formannskapet i Rådet, samt møter med nasjonale aktører. Regjeringen jobber for norske interesser i arbeidet med revidert avløpsdirektiv, slik at hensynet til norske kommuner og innbyggere skal ivaretas på best mulig måte. Vi vurderer det nasjonale handlingsrommet i direktivet for å finne så gode løsninger som mulig for norske kommuner og aktører, og arbeider for tilpasninger som gir lengre tidsfrister i Norge. I vurderingen av handlingsrommet ser vi særlig på hvordan vi bruker begrepet tettbebyggelse og avgrenser virkeområdet til reglene i direktivet. Definisjonen av hvilke tettbebyggelser som omfattes er en del av dette arbeidet.

Når det gjelder de nye kravene i det reviderte direktivet, bygger disse på oppdatert kunnskap om hvordan utslipp fra avløpsvann påvirker natur, biologisk mangfold og menneskers helse. Direktivet fastsetter sekundærrensing som minimumskrav for de tettbebyggelsene som omfattes av direktivet. Tidligere adgang til kun primærrensing videreføres ikke. Dette bygger på oppdatert kunnskap om forurensningspåvirkning, herunder at enkel siling og primærrensing ikke er tilstrekkelig for å redusere utslipp av blant annet mikroplast, miljøgifter, bakterier og virus, som kan hope seg opp i naturen og gi langsiktige skadevirkninger. Andre krav vil være avhengig av størrelsen på tettbebyggelsen og hvilke behov det er for rensing for å ta vare på vannmiljøet i området.

Norge har et betydelig etterslep på avløpsområdet. Uavhengig av nytt direktiv er det behov for omfattende investeringer for å sikre tilfredsstillende avløpsløsninger. Det er ikke bare i Oslofjorden forurensningssituasjonen er alvorlig. Det er også gjort bekymringsfulle målinger i andre norske fjorder. Moderne avløpsrensing er viktig for å ivareta både miljø og helse.