Spørsmål

Line Marlene Haugen (FrP): Statens studiestøtte er ment å gi særskilt gunstige vilkår, også for låntakere som blir syke eller uføre. I praksis kan imidlertid studiegjeld misligholdes i perioden før uførevedtak foreligger og deretter bli permanent overført til Statens innkrevingssentral, med tap av rettigheter og høyere renter som følge.
Vil statsråden vurdere om dagens praksis kan justeres, slik at utilsiktede konsekvenser av lange sykdoms- og vedtaksprosesser ikke fratar uføre låntakere disse rettighetene?

Begrunnelse

Statens lånekasse for utdanning er etablert for å gi forutsigbare og gunstige lånevilkår, også for personer som i løpet av livet opplever alvorlig sykdom eller varig nedsatt arbeidsevne. I enkelte tilfeller oppstår det imidlertid situasjoner der studiegjeld misligholdes i perioden før et uførevedtak foreligger. Veien fra sykdom til uføretrygd kan være lang og preget av omfattende avklaringer i både helsevesen og NAV, og i denne perioden kan manglende betalingsevne gjøre det vanskelig å ivareta økonomiske forpliktelser.

Når studiegjeld som følge av dette blir permanent overført til Statens innkrevingssentral, behandles den som ordinær gjeld med høyere rente enn studielån normalt har. Samtidig mister låntakeren rettigheter etter Lånekassens regelverk, blant annet muligheten til å få slettet gjeld ved innvilget uføretrygd etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 68. Resultatet kan bli at tidspunktet for et formelt uførevedtak – og ikke den faktiske uførheten – blir avgjørende for om rettighetene beholdes.

Dette fremstår ikke som en tilsiktet konsekvens av regelverket, men snarere som et utslag av byråkratiske prosesser og manglende samordning mellom systemene. I tilfeller der sykdom eller uførhet er den reelle årsaken til mislighold, kan konsekvensene bli uforholdsmessig store og i praksis følge låntakeren resten av livet. Statlig studiestøtte bør også i slike situasjoner ivareta hensynet til rimelighet og likebehandling.

Svar

Sigrun Aasland: Utdanningsstøtte ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for å gi like muligheter til utdanning for alle. Retten til betalingsutsettelse, å få slettet renter ved lav inntekt på grunn av for eksempel arbeidsledighet eller sykdom, eller til å få slettet gjeld ved lav inntekt på grunn av uførhet, er blant virkemidlene som skal gjøre det mulig for alle å ta opp lån til utdanning.
De sosiale ordningene i Lånekassen for tilbakebetaling, betalingsutsettelse og sletting av renter, er ment for midlertidige betalingsproblemer. Låntakere som får vedtak om uføretrygd, har lav inntekt og er minst 50 prosent uføre, kan ha rett til å få slettet hele eller deler av utdanningsgjelden som et tiltak mot varige betalingsproblemer. I påvente av at Nav treffer vedtak om uføretrygd, som er grunnlag for rettighetene til sletting av gjeld, kan låntakere som er syke og har lav inntekt benytte seg av betalingsutsettelse og sletting av renter.
En låntaker som ikke betaler, og som heller ikke søker om betalingsutsettelse eller om sletting av renter, får lånet sitt sagt opp. Når låntakeren tar kontakt med Lånekassen og får innvilget søknad om betalingsutsettelse eller sletting av renter, blir oppsigelsen opphevet. Det er først når utdanningsgjelden har vært sagt opp i tre år at gjelden blir permanent overført til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (tidligere Statens innkrevingssentral) for tvangsinnkreving, jf. forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 26. Låntakere med oppsagt lån som er permanent overført til Innkrevingsmyndigheten taper rettighetene etter utdanningsstøtteloven, for eksempel muligheten til å få slettet gjeld på grunn av uførhet. Lånekassen har mulighet til å gjøre unntak fra hovedregelen om permanent overføring av gjeld. Dette gjelder for eksempel dersom låntakeren sannsynliggjør at han har rett til betalingsutsettelse, sletting av renter eller sletting av gjeld. Lånekassen kan også skjønnsmessig vurdere at det finnes særlige grunner til ikke å overføre gjelden permanent.
Utdanningsstøtte er et masseforvaltningsområde hvor det fattes et stort antall vedtak med utgangspunkt i standardiserte regler gjennom automatisk digital saksbehandling. Låntakerne skal kunne finne mest mulig informasjon selv på nettsidene (www.lanekassen.no) for å fylle ut søknader og sende inn korrekte opplysninger og vedlegg. Lånekassen informerer hver enkelt låntaker om ordningene for sletting av renter og gjeld. Alle låntakere får etter endt utdanning en betalingsplan hvor disse ordningene er kort beskrevet, med henvisning til mer informasjon på www.lanekassen.no. Den samme informasjonen om sletting av renter og gjeld samt mulighet for betalingsutsettelse blir gitt på samtlige regninger låntakerne mottar.
Lånekassens ordninger er søknadsbaserte, og rettigheter tildeles ikke automatisk, i motsetning til for eksempel barnetrygd. Dette henger både sammen med hva Lånekassen har hjemmel til å innhente av personopplysninger, og at det ikke alltid finnes systemer for sikker, elektronisk innhenting av opplysninger mellom virksomheter.
Samlet sett mener jeg at vi har gode sosiale ordninger i Lånekassen for å ivareta låntakere med betalingsproblemer, også låntakere som over tid venter på vedtak om uføretrygd. Samtidig må ordningene også bidra til at enkeltpersoner faktisk betaler tilbake gjeld. For at Lånekassen skal kunne bistå låntakere med vedvarende betalingsproblemer på en god måte, er det viktig at låntakerne tar kontakt før problemene vokser seg store. Gjeldsrådgivingstjenesten i Nav eller i kommunene kan bistå.
Selv om jeg vurderer de sosiale ordningene i Lånekassen for tilbakebetaling av lån som gode, kan systemene for samordning av offentlig innkreving likevel bli bedre. Lånekassen er for tiden med i samarbeidsprosjektet «Fremtidens innkreving» som ledes av Skatteetaten, med politiet, Nav og Brønnøysundregistrene. Prosjektet handler om å modernisere offentlig innkreving gjennom mer brukervennlige og enklere tjenester, blant annet for mer sammenhengende tjenester for betaling av utdanningslån. Programmet er planlagt gjennomført over perioden 2022–2029.