Spørsmål

Maren Grøthe (Sp): Hvordan vurderer regjeringen at den norske avgiften på avfallsforbrenning for 2026 oppfyller Stortingets føring om å ligge på nivå med Sverige, når avgiften i Norge ligger høyere enn den reelle kostnaden svenske anlegg står overfor, og hvordan vil regjeringen sikre at avgiftsnivået fremover følger den faktiske kostnadsbelastningen i Sverige, ink. effekten av frikvoter i EUs kvotesystem?

Begrunnelse

I budsjettforliket om RNB for 2025 slår Stortinget fast at avgiften for avfallsforbrenning i Norge skal ligge på samme nivå som Sverige.

Svenske avfallsforbrenningsanlegg er omfattet av EUs kvotesystem (EU ETS) og betaler dermed kvotepris for utslipp. Dagens kvotepris ligger rundt 81 euro (ca. 956 kroner per tonn CO₂), som utgjør den marginale utslippskostnaden i Sverige. Samtidig mottar svenske anlegg frikvoter som reduserer den faktiske kostnaden de står overfor. I 2025 har dette ligget på omtrent 25 prosent, men det anslås at dette trappes ned til om lag 15 prosent i 2026. Med 15 prosent frikvoter er den reelle, gjennomsnittlige utslippskostnaden for svenske anlegg anslått til rundt 812 kroner per tonn CO₂ i 2026.

Den norske avgiften for 2026 er foreslått satt til 848 kroner per tonn CO₂. Det innebærer at Norge ligger over den reelle kostnaden svenske anlegg faktisk betaler når frikvotene tas med i beregningen, både om 15 ptosent eller 25 prosent legges til grunn.

Senterpartiet mener utslipp fra avfallsforbrenning bør koste det samme i Norge og Sverige, ettersom vi deler marked og konkurranseflate, og at dette vil motvirke karbonlekkasje og bedre vilkårene for fjernvarme.

Svar

Jens Stoltenberg: I budsjettforliket om statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt å ikke øke avgiften på avfallsforbrenning utover prisstigning. Det ble også presisert at avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige virksomheter ikke trappes videre opp mot 2 400 kroner i 2030 i 2026-budsjettet, slik det tidligere var varslet. Videre opptrapping er satt i bero i påvente av ferdigstillelse av relevante pågående prosesser. Dette inkluderer EU-kommisjonens vurdering av om alle utslipp fra avfallsforbrenning skal innlemmes i EUs kvotesystem (EU ETS), regjeringens pågående vurdering av rammevilkårene for avfallsforbrenning i oppfølgingen av anmodningsvedtak 854 (2024–2025) samt Energidepartementets arbeid med mulige endringer i maksprisreguleringen av fjernvarme. Budsjettforliket ble inngått med Senterpartiet. Det er dette forliket som representerer partienes felles politikk på området.

Kvoteprisen har økt betydelig gjennom 2025 og frem til januar 2026. Prisen på en EU ETS-kvote har vært rundt 90 euro de siste dagene, som tilsvarer om lag 1 040 kroner per tonn CO2. Insentivene til å kutte klimagassutslipp bestemmes av kostnadsbesparelsen ved et unngått utslipp. For virksomheter som er omfattet av EU ETS, tilsvarer denne besparelsen kvoteprisen. Det innebærer at svenske anlegg står overfor et sterkere insentiv til å redusere utslipp enn norske ikke-kvotepliktige virksomheter, som i 2026 betaler en avgift på 848 kroner per tonn CO2. Gitt dagens kvotepris og anslagene for andelen frikvoter i Sverige som fremgår av spørsmålet, er den gjennomsnittlige utslippsprisen om lag lik i Norge og Sverige per januar 2026.

Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og omsettelige kvoter er de mest kostnadseffektive virkemiddelene for å kutte utslipp, og om lag 85 prosent av norske utslipp står i dag overfor en utslippspris. Avgiften på avfallsforbrenning er en klimaavgift som har til formål å redusere klimagassutslipp i tråd med våre forpliktelser overfor EU og våre mål under Parisavtalen. Det er ikke et formål med avgiften at den skal sikre likest mulig konkurransevilkår mellom virksomheter på tvers av landegrenser. Dersom nivået på norske klimaavgifter først og fremst skulle fastsettes med utgangspunkt i utslippspriser i andre land, mister Norge friheten til å utforme en klimapolitikk som kutter utslipp til en lavest kostnad for samfunnet og i tråd med utslippsforpliktelsene våre.

Utslippene fra avfallsforbrenning er regulert gjennom ulike klimaregelverk i Norge og Sverige. I Norge inngår den største andelen av utslippene fra sektoren i våre forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen, der Norge er forpliktet til å redusere utslipp i tråd med et bindende utslippsbudsjett for perioden 2021–2030. I Sverige er utslippene fra avfallsforbrenning omfattet av EU ETS, som ikke opererer med bindende nasjonale utslippsbudsjett. Der vurderes utslippskutt samlet for hele kvotesystemet uavhengig av hvor utslippsreduksjonen skjer. Ett ekstra tonn utslippskutt i den ikke kvotepliktige delen av avfallssektoren i Norge bidrar derfor direkte til oppfyllelsen av Norges forpliktelser overfor EU, mens det samme ikke gjelder i Sverige. Ulikt regelverk kan tale for at Norge og Sverige priser utslipp fra avfallsforbrenning forskjellig.

Avslutningsvis vil jeg vise til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nylig har akseptert at et avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning ikke innebærer statsstøtte. Fritaket trådte i kraft 1. januar 2026. Det innebærer en lempeligere beskatning av kvotepliktige anlegg og bidrar til at avgiften er utformet i tråd med Norges klimaforpliktelser overfor EU.