Spørsmål

Marit Vea (V): Kan statsråden garantere at lisensjakten på ulv ikke innebærer en uakseptabel risiko for å true bestandens overlevelse, og mener statsråden det er riktig å tillate jakt på ulv når antallet ynglinger i 2025 er i den nedre delen av intervallmålet – eller under det fastsatte bestandsmålet?

Begrunnelse

I Sverige er vinterens lisensjakt på ulv stanset av domstolen. Retten begrunner avgjørelsen med at den ikke har funnet det tilstrekkelig dokumentert at myndighetene har oppfylt sin bevisbyrde for at den planlagte jakten ikke vil forverre muligheten for å opprettholde en gunstig bevaringsstatus for den svenske ulvebestanden. Domstolen uttaler blant annet:

«Det huvudsakliga skälet för upphävandet är att domstolen inte funnit att länsstyrelserna kunnat uppfylla sin bevisbörda och visa att den planerade jakten inte skulle försvåra upprätthållandet av en gynnsam bevarandestatus hos vargpopulationen i Sverige.»

I Norge pågår lisensjakten, og det ble 7. januar meldt at den første ulven var skutt. Den samlede fellingskvoten utenfor ulvesonen er fastsatt til 27 dyr.

Ulven er klassifisert som kritisk truet i Norge, og det klare utgangspunktet er at det ikke skal gis tillatelse til felling. Naturmangfoldloven slår fast at felling likevel kan tillates dersom vilkårene er oppfylt, herunder at uttaket ikke truer bestandens overlevelse, og at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

I saksframlegg til rovviltnemndene region 4 og 5 i sak 4/2025 heter det blant annet: «Det må legges til grunn at flere av de gjenværende parene ikke har lykkes i å få fram valpekull i år. Etter sekretariatets vurdering er det mest sannsynlig at antallet ynglinger er i den nedre delen av intervallmålet eller under bestandsmålet i 2025.»

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Ulvebestandens overlevelse
I klageavgjørelsen er det vurdert at den vedtatte lisensfellingskvoten ikke truer ulvebestandens overlevelse, under forutsetning at forvaltningen må sørge for at tilstrekkelig mange immigranter fra den finskrussiske bestanden klarer å vandre inn og etablere seg i den skandinaviske bestanden. Dette har svært stor betydning for bestandens langsiktige overlevelse, og uten innvandring må bestanden forvaltes på et vesentlig høyere bestandsnivå enn dagens samlede bestandsmål i Norge og Sverige for å sikre overlevelsen. Av hensyn til den genetisk alvorlige situasjonen er det derfor satt som vilkår at statsforvalterne har myndighet til å kunne stoppe lisensfellingen ved mistanke om at genetisk verdifulle ulver er på vandring i områdene der lisensfelling pågår, slik at risikoen for utilsiktet felling av slike individer reduseres.

Oppnåelse av bestandsmålet for ulv
Bestandsmålet for ulv er av Stortinget vedtatt til 4-6 årlige ungekull, hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge og der ungekull i grenserevir medregnes med en faktor 0,5. I den faglige tilrådningen fra Miljødirektoratet 17. november 2025 ble det redegjort for at foreløpige data var forenelige med at det våren 2025 er født ungekull i to helnorske revir (Setten og Disenå) og to grenserevir (Kymmen og Kynna), altså totalt 3 ungekull. Miljødirektoratet påpekte samtidig at dataene på det tidspunkt var svært usikre, og at endelige tall for vinteren 2025-2026 først vil foreligge i juni 2026. I ettertid har Rovdata publisert foreløpige bestandstall den 17. desember 2025, som har bekreftet ungekull i de fire revirene Miljødirektoratet beskrev i den faglige tilrådningen. Rovdata viste videre til at det gjenstår nærmere avklaringer om status i noen flere revir.

Miljødirektoratet har vurdert at muligheten for å kunne oppnå bestandsmålet ved neste yngling våren 2026 forblir på samme nivå uavhengig av om det skulle bli felt noen streifende individer langt utenfor ulvesonen. Etter opplysninger fra Statens naturoppsyn om observasjon av to ulver like nord for ulvesona ga Miljødirektoratet imidlertid en tilleggsvurdering den 19. november 2025. Direktoratet vurderte det da som mest sannsynlig at det var Julussaparet, som tidligere har hatt fullstendig tilhold innenfor ulvesona, men som nå var registrert utenfor ulvesona. Direktoratet beskrev videre at virkningen av uttak av Julussareviret vanskelig kan gjøres med høy presisjon da tallene er svært små og tilfeldigheter vil kunne vippe antallet ynglinger den ene eller andre veien. Direktoratet vurderte det imidlertid som sikkert at et uttak av ett eller begge lederdyrene i Julussareviret vil påvirke muligheten for å oppnå det nasjonale bestandsmålet for ulv ved neste reproduksjon (våren 2026) negativt, og muligheten for å oppnå bestandsmålet forutsatt at Julussareviret felles ble vurdert å være mindre enn femti prosent.

I denne sammenheng vil jeg understreke at det i klageavgjørelsen er påpekt at den samlede kvoten rovviltnemndene vedtok er høy, men samtidig er lite sannsynlig fellingsresultat. Begrunnelsen for at kvoten likevel ble opprettholdt er at det er svært vanskelig å forutse i hvilke områder og i hvilket omfang eventuelle streifulver kan dukke opp utenfor ulvesona. Det gjenspeiler altså ikke et forventet uttak av ulv ut fra kjent forekomst av ulv utenfor ulvesona.

Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning
I klageavgjørelsen ble det redegjort for prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, som er et grunnleggende element i forvaltningen og et hovedvirkemiddel for å oppnå den todelte målsettingen. Det følger av prinsippet at bestandsmålet for ulv primært skal oppnås innenfor ulvesonen, og at det er ønskelig å begrense utbredelsen av ulv utenfor dette området. Hensynet til en tydelig og forutsigbar soneforvaltning taler for felling av etablerte ulver som benytter områder helt eller delvis utenfor ulvesonen, og det ble i den sammenheng redegjort for Stortingets vedtak og uttalelser ved behandlingen av representantforslag 64 S (2020-2021). Stortinget vedtok da at det kun er Stortinget som har myndighet til å fatte vedtak om endringer i den nasjonalt fastsatte ulvesonen, og at enhver utvidelse av ulvesonen skulle stanses, herunder midlertidig utvidelse eller buffersoner. På den bakgrunn ble det lagt til grunn at prinsippet om geografisk differensiert forvaltning taler for å åpne for lisensfelling også av reviretablerte ulver utenfor ulvesonen, og dette ble tillagt avgjørende vekt i klageavgjørelsen.