Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Som den fjerde arbeidsministeren fra Arbeiderpartiet siden stortinget i 2022 enstemmig ba regjeringen gjennomgå regelverket som fører til at ansatte i offentlig sektor kan havne i den såkalte "uførefella", og som enda ikke har lagt frem konkrete tiltak eller løsninger, kan du forklare årsaken til forsinkelsen og komme med en dato for når den vedtatte gjennomgangen vil bli lagt frem for stortinget?

Begrunnelse

Svar

Kjersti Stenseng: Denne saken er en følge av ulike inngangsvilkår ved uførhet i offentlig tjenestepensjon og folketrygden, samt endringer gjort med uførereformen i 2015. Offentlige ansatte har i dag fordelen av å ha en uføreordning som gir uføredekning også ved lave uføregrader. I privat sektor har få denne muligheten, og hovedregelen er at man i slike tilfeller må bære hele inntektstapet selv. Samtidig innebærer fordelen offentlig ansatte har, at man senere kan få en lavere samlet ytelse, dersom man må øke uføregraden og det innvilges en uføreytelse fra folketrygden, enn om det i utgangspunktet var innvilget en folketrygdytelse.

For å få en uføreytelse fra folketrygden må inntektsevnen ha vært nedsatt med minst 50 pst. (40 pst. for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger), mens kravet i offentlig tjenestepensjon er at inntektsevnen er nedsatt med minst 20 prosent. I 2015 ble uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon lagt om fra en brutto- til en nettoordning, og ytelsen fra tjenestepensjonen beregnes uavhengig av ytelsen fra folketrygden. Beregningsreglene for uføretrygd fra folketrygden ble også lagt om slik at denne baseres på en femårsperiode før inntektsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent, i motsetning til tidligere uføreordning som ble beregnet på bakgrunn av hele yrkeskarrieren.

Som en følge av nye beregningsregler for uføretrygd og omlegging av tjenestepensjon fra brutto- til nettoordning, kan altså samlet ytelse bli lavere enn slik det var før uførereformen. Regjeringen Solberg innførte en overgangsordning for uføre med uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon innvilget før 2015, hvor det gis et tillegg slik at samlede ytelser utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Da overgangsreglene ble innført, var Solberg-regjeringen, som representantens parti var en del av,-tydelig på at nye mottakere ikke skulle skjermes.

I høringsnotatet, som ble sendt ut av Solberg-regjeringen i 2016, hvor overgangsreglene (som senere ble fastsatt i forskrift) ble lagt fram framgår følgende argumentasjon for gjeldende regelverk:

«Personer som blir innvilget ny uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning der inntektsevnen er nedsatt med mindre enn det som kreves for å få innvilget uføretrygd eller AAP fra folketrygden, har ingen garanti for hva samlet ytelse vil være dersom inntektsevnen skulle bli ytterligere nedsatt. Mottak av gradert uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen uten ytelse fra folketrygden innebærer dermed en risiko for en lav samlet ytelse dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt. Departementet viser til at dette er en konsekvens av lavere inngangsvilkår i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden. Departementet viser videre til at personer som over en lengre periode jobber redusert, og som senere får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent, vil få en lavere folketrygdytelse. Dette gjelder helt generelt, både delvis uføre som i perioden med redusert stilling har mottatt en uførepensjon fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning, og personer uten tjenestepensjonsordning som ikke har fått noen form for kompensasjon for det inntektstapet en nedsatt stillingsandel tilsier. Folketrygdytelsen og eventuell tjenestepensjon blir likt beregnet for alle, men personer som har en uførepensjonsordning som gjør at man kan motta uførepensjon før man fyller vilkåret i folketrygden, har en høyere inntekt i denne perioden. Samlet inntekt mens man mottar en folketrygdytelse er naturlig nok også høyere dersom man har uføredekning fra en offentlig eller privat tjenestepensjonsordning. Med gjeldende regelverk påvirkes offentlig ansatte med ny uførepensjon av folketrygdens inngangsvilkår på samme måte som ansatte i privat sektor, både personer med uføredekning i tjenestepensjons-ordningen og de uten slik uføredekning. Departementet mener det ikke bør innføres regler som unntar offentlige ansatte fra virkningen av folketrygdens inngangsvilkår.»

Mottar man uførepensjon med lav uføregrad er det kun inntekt fra reststillingen som gir opptjening i folketrygden. Forløpene før uføretrygd er ulike, og i praksis vil det kunne være mange grunner til at inntekten blir gradvis nedsatt før uføretidspunktet. Med en ordning der en tar sikte på at kun inntekt mens man er helt frisk fra skal inngå i beregningsgrunnlaget for uføretrygden, ville det være langt vanskeligere for personer uten en tjenestepensjonsordning med uføredekning ved lave uføregrader å dokumentere at nedgangen i inntekt skyldes helse, enn for personer med slik uføredekning. Det ville dermed være en betydelig risiko for forskjellsbehandling, og være svært vanskelig og ressurskrevende for Arbeids- og velferdsetaten å håndtere. Folketrygdens ordninger må være like for alle.

Like inngangsvilkår for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon og uføretrygd fra
folketrygden, ville løse problemstillingen for nye mottakere. Dersom ikke inngangsvilkåret i de offentlige uføreordningene skal økes, vil det måtte bety at inngangsvilkåret for uføretrygd i folketrygden reduseres. Et lavere inngangsvilkår i folketrygden vil trolig gi flere uføre, men ville også kunne bidra til mer bruk av gradering blant uføre. Det vil imidlertid også reise andre spørsmål. Å senke inngangsvilkåret i folketrygden ville kunne forsterke problemstillingen med såkalt medikalisering, gjennom at flere mottakere av helserelaterte ytelser gir økt risiko for varig utenforskap. Blant annet Sysselsettingsutvalget har pekt på denne problemstillingen, ved at særlig unge kan bli passive mottakere av helserelaterte ytelser.

Jeg vil understreke at uføre som i dag er i jobb med delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon med lav grad taper ikke økonomisk på dette. Samtidig er det uheldig når man kan komme bedre ut på sikt ved å få fastsatt en høyere uføregrad, og heller ikke i tråd med arbeidslinja.

Denne saken innebærer imidlertid avveininger mellom sentrale hensyn som regelverket for uførepensjon fra tjenestepensjon og uføretrygd fra folketrygden skal ivareta, og er derfor fortsatt til vurdering i departementet.