Skriftlig spørsmål fra Line Marlene Haugen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Dokument nr. 15:1222 (2025-2026)
Innlevert: 19.01.2026
Sendt: 20.01.2026
Besvart: 22.01.2026 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Spørsmål
Line Marlene Haugen (FrP): Hvilke tiltak gjøres for å sikre at lærerstudenter som er tatt opp på dispensasjon fra karakterkravene får tilstrekkelig kompetanse i fagene de ikke har gode nok karakterer i og at frafallet ikke øker dramatisk på lærerutdanningene?
Begrunnelse
I 2024 fikk 35 lærerutdanninger unntak fra karakterkravene til lærerutdanninger. Dette ble først meldt i opptaksmeldinga som kom samme år. Her melder regjeringen at de åpner for dispensasjon forutsatt at utdanningsinstitusjonene setter inn kompenserende tiltak for at det ikke skal gå utover gjennomføring og kvalitet (se s.21 i opptaksmeldingen). Det er uklart hvilke kompensatoriske tiltak som har blitt satt inn, men ansatte som Lærerstudentene har snakket med på utdanningsinstitusjonene sier at det i stor grad er frivillige kurs på kveldstid, som og er åpne for alle og ikke målretta inn mot studenter som har blitt tatt opp på dispensasjon.
NIFU har i en rapport trukket fram at dispensasjoner og ulike opptakskrav kan bidra til å gjøre søkeprosessen mer uoversiktlig, og at man risikerer å skape A og B-lag innenfor lærerutdanninger. Den viser og en tydelig sammenheng mellom karakterer i videregående, og gjennomstrømming i form av avlagte studiepoeng.
Flere aktører har trukket fram bekymringen for at å iverksette kompensatoriske tiltak vil medføre en økt kostnadsramme for utdanningsinstitusjonene. En annen risiko er at det blir stor variasjon mellom de ulike utdanningsprogrammene om noen institusjoner tar opp flere på dispensasjon enn andre. Da vil disse institusjonene risikere å måtte bruke langt mer ressurser på å følge opp sine studenter, eventuelt vil frafallsprosenten være så høy at studentmassen svekkes sterkt gjennom utdanningsløpet.
Tallene fra nasjonal deleksamen i høst viser at de som kom inn uten å tilfredsstille karakterkravene strøk langt flere enn blant de som kom inn ettersom de oppfylte karakterkravene. For de som går grunnskolelærerutdanning 1-7 er det så mange som 60%, og 45% for de som går grunnskolelærerutdanning 5-10 er det 45% som stryker.

Svar
Sigrun Aasland: : Jeg deler representantens engasjement for å sørge for godt kvalifiserte lærere til barnehagene og skolene våre. Til det trenger vi lærerutdanninger av høy kvalitet. Og vi trenger at flere motiverte søkere kommer inn på lærerutdanningene. Derfor har vi jobbet målrettet for å øke søkingen til utdanningene. Et av tiltakene er at institusjonene kan søke om dispensasjon fra nivåkravene ved opptak. Jeg er derfor glad for at så mange har søkt seg til og startet på en lærerutdanning i år.
Vilkåret for å få innvilget dispensasjon fra nivåkravene for opptak er at institusjonene sørger for tiltak som styrker studentenes kompetanse og bidrar til økt gjennomføring. Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan unntak fra nivåkravene har påvirket gjennomføring og sluttkompetansen til studentene, da vi kun har hatt to år med opptak med dispensasjon.
Regjeringen har i RNB 2024 støttet institusjonene med midler slik at de kan sette inn forsterkede tiltak for studenter som er tatt opp til studietilbud med dispensasjon fra nivåkrav. Institusjonene er også bedt om å rapportere på hvordan midlene er brukt. Vi har gitt Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering i oppdrag å kartlegge hvordan institusjonene har fulgt opp studentene som har kommet inn på dispensasjon. Vi vet at institusjonene har satt inn flere ulike kompenserende tiltak, for eksempel kurs i matematikk. Mange av tiltakene som tilbys er frivillige og flere er også åpne for studenter på andre utdanninger. Jeg vil også trekke frem Universitetet i Sørøst-Norge som har utviklet et eget kartleggingsverktøy for å sikre tett oppfølging av studentene slik at de kan sette inn målrettede tiltak etter behov, for eksempel i norsk og matematikk.
Når det gjelder resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk, er det to observasjoner. Det ene er at den samlede strykprosenten har gått ned. Det er bra. Det andre er at de som hadde svakest forkunnskaper, presterer dårligst. Det er ikke overaskende. Det er viktig å være klar over at mange tar nasjonal deleksamen i matematikk i første og andre semester som helt ferske studenter. På et femårig studium har studentene fortsatt flere studieår igjen til å utvikle seg og tilegne seg den nødvendige kompetansen. Vi vet også at mange består eksamen når de tar den for andre gang.
Resultatene fra nasjonal deleksamen gir institusjonene nyttig informasjon som kan brukes til å legge opp gode undervisningsopplegg tidlig i studieløpet. Jeg forventer at institusjonene følger opp og bruker disse resultatene som en ressurs. Resultatene viser også at noen institusjoner som Universitetet i Agder og OsloMet gjør det bedre enn andre, og jeg forventer at utdanningsinstitusjonene deler erfaringer og lærer av hverandre. Det er bra.
Høy kvalitet i utdanningene er avgjørende om vi skal få nyutdannede lærere med høy kompetanse, godt forberedt til yrket som venter dem. Jeg mener dette også er det viktigste for å forhindre frafall i utdanningene. Vi må ha tillit til at universitetene og høyskolene gjør jobben sin i lærerutdanningene - som for alle andre utdanninger. Det er hvilken kompetanse de nyutdannede tar med seg ut av utdanningen som teller.