Spørsmål

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP): Hvordan forklarer finansministeren det betydelige avviket mellom regjeringens beregninger og de faktiske utslagene mange skattytere nå opplever, og mener regjeringen fortsatt at modellanslagene gir et dekkende bilde av konsekvensene av den økte formuesskattebelastningen på bolig?

Begrunnelse

I Prop. 1 LS viser regjeringen til beregninger fra SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, som anslår at kun om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt som følge av endret boligverdsettelse, og at flertallet av disse får en økning på under 2 000 kroner, mens om lag en tredjedel får en økning på rundt 7 000 kroner i gjennomsnitt. Samtidig har det i etterkant kommet en rekke konkrete eksempler på vanlige boligeiere som har fått økt formuesskatt i titusenkronersklassen.

Svar

Jens Stoltenberg: Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig, er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022) om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.

Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert beregnet verdi med den reviderte modellen. Modellen vil aldri kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Det er derfor viktig å understreke at det finnes en sikkerhetsventil: Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere verdi, som dokumenteres. Boligeiere kan allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig. Det er derfor for tidlig å vite hva de endelige utslagene blir.

Finansdepartementet har nylig mottatt informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 mill. kroner mer enn anslått i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen.

Det vises til omtale av de oppdaterte anslagene i SSBs artikkel «Ny boligverdsetting øker inntektene fra formuesskatten», publisert av SSB fredag 23. januar. SSB understreker at beregningene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til tilfeller der skattyter kan dokumentere lavere markedsverdi enn modellens anslag.

De oppdaterte beregningene anslår at 229 400 personer, det vil si om lag 4,9 pst. av alle skattytere, får redusert formuesskatt med 2 500 kroner i gjennomsnitt.

De oppdaterte beregningene viser samtidig at 318 700 personer, det vil si om lag lag 6,8 pst. av alle skattytere, får økt formuesskatt. I de tidligere beregningene presentert i budsjettet ble det anslått at om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt.

Av de som får økt formuesskatt i de oppdaterte beregningene, anslås at om lag 53 pst. får en økning på under 2 000 kroner, mens de resterende om lag 47 pst. får en gjennomsnittlig økning på om lag 9 300 kroner. I de tidligere beregningene ble det anslått at om lag 2/3 av de som får økt formuesskatt, får en økning på under 2 000 kroner, mens den resterende 1/3 får økt skatten med i gjennomsnitt 7 000 kroner.

Oppsummert anslår de oppdaterte beregningene at flere skattytere får økt formuesskatt, og at de anslåtte samlede inntektene har økt vesentlig, sammenlignet med tidligere beregninger. En har imidlertid ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.

Intensjonen med den reviderte modellen for boligverdier er at formuesskattegrunnlaget skal bli bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.