Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1191 (2025-2026)

Innlevert: 18.01.2026
Sendt: 19.01.2026
Besvart: 26.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringens politikk med avvikling av kullgruvedriften på Svalbard reduserer norsk tilstedeværelse betraktelig, mens endringene i Svalbardmiljøloven av 2024 begrenser naturmuligheter. Nå opplever innbyggerne å ikke få tilgang til basale varer. Denne gradvise isolasjonen fra det norske varemarkedet undergraver målet om et robust og attraktivt familiesamfunn.
Vil statsråden igangsette tiltak og gå i dialog med statlige logistikkaktører for å sikre at Svalbard ikke blir en blindsone for tjenester som er selvfølgelige på fastlandet?

Begrunnelse

Regjeringens uttalte mål i Svalbardmeldingen er at Longyearbyen skal være et attraktivt samfunn for norske barnefamilier, med rammevilkår som ligner mest mulig på fastlandet. Vi ser imidlertid en urovekkende trend der Longyearbyen stadig oftere 'velges bort' av aktører på fastlandet, hvor levering til Svalbard ikke tilbys. Det er ikke bare Norbjørn som svikter; stadig flere nettbutikker slutter å sende varer til 9170, og et av de tydeligste eksemplene er tilfeller med at Postens egen nettbutikk nekter å sende helt basale varer som postkasseskilt til Svalbard.

Regjeringens politikk med avvikling av kullgruvedriften på Svalbard vil redusere norsk tilstedeværelse betraktelig, mens endringene i Svalbardmiljøloven av 2024 begrenser naturmuligheter. Nå opplever innbyggerne å ikke få tilgang til basale varer og energipriser som er mange ganger høyere enn innbyggerne på fastlande.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til at representanten i spørsmål 1193 innledningsvis tar opp tilsvarende problemstillinger knyttet til gruvevirksomheten på Svalbard, og jeg viser derfor til mitt svar på det spørsmålet.
Jeg legger til grunn at representanten i dette spørsmålet sikter til tilførselen av varer til Coop Svalbard med M/S Nordbjørn, og hvordan forsinkelser i januar har ført til et midlertidig redusert varetilbud i matbutikken i Longyearbyen.
Varer fraktes til og fra Svalbard med både båt og kommersielle rutefly. Postens fartøy M/S Nordbjørn benyttes i stor grad til transport av matvarer. Det er Coop Svalbard som besørger at varer kommer til butikken i en normalsituasjon. I januar i år har båten M/S Nordbjørn vært til vedlikehold, og oppholdet i dokk ble lenger enn forventet grunnet uforutsette omstendigheter. Konsekvensen av dette har vært en periode uten leveranse av en del ferskvarer. Coop Svalbard har understreket at det finnes frosne alternativer tilgjengelig for de fleste matvarer, men at det en periode er redusert tilbud av ferskvarer slik som for eksempel kylling, kjøttdeig, enkelte påleggstyper og noe frukt og grønt.
Gitt Svalbards beliggenhet har logistikk på, til og fra øygruppen andre forutsetninger enn logistikk på fastlandet. Dette kan i tilfeller gi konsekvenser for tilførselen av varer på kort sikt. På tross av disse forutsetningene skal befolkningen på Svalbard også ha tilgang på ferske varer, hvilket de har i en normalsituasjon. Forutsigbar transport av varer til og fra Svalbard er nødvendig både for at det skal være mulig å bo i Longyearbyen, og for at det skal være attraktivt å bli værende der. Hensynet til forsyningssikkerhet er blant annet grunnen til at regjeringen i fjor foreslo overfor Stortinget å øke bevilgningen til lokalstyret med 15 mill. kroner, til støtte for å holde oppe flyfraktkapasitet mellom fastlandet og Svalbard. Regjeringen foreslo tilskuddet bl.a. som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å sørge for opprettholdelse av transportkapasitet i lys av avvikling av postflyet. Den økte bevilgningen var foreslått som et ekstraordinært omstillingstilskudd for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kunne skaffe til veie nødvendig flyfraktkapasitet i 2025. Stortinget bevilget midlene, og åpnet etter lokalt ønske for at man selv kunne fordele midlene mellom fly og båttransport, for å få til en mest mulig hensiktsmessig kombinasjon og effektiv bruk av midlene.
Det er regjeringens oppfatning av Stortingets anmodningsvedtak at det ikke er hensikten å innføre permanent, statlig subsidiering av det private næringslivs varetransport til og fra Svalbard. Lokale aktører i Longyearbyen skal, i tråd med Stortingets vedtak, selv etablere en langsiktig løsning.