Spørsmål

Julie E. Stuestøl (MDG): Hvordan følger regjeringen opp ny forskning som tilsier at omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) kan bli varig svekket eller kollapse som følge av klimaendringene, og at dette er langt mer sannsynlig enn tidligere antatt, og vil statsråden ta initiativ til eller støtte et oppdatert kunnskapsgrunnlag som spesifikt kartlegger konsekvensene for Norge av et scenario med AMOC-bortfall, og mener statsråden at de oppjusterte sannsynlighetsestimatene tilsier et taktskifte i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser?

Begrunnelse

Vesentlig svekkelse eller bortfall av omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) kan utgjøre en eksistensiell risiko for Norge. Uten varmetransporten fra dette havstrømsystemet ville Norge og andre nordiske land trolig vært betydelig kaldere, selv mens resten av verden opplever global oppvarming. Ved en kollaps vil det norske samfunnet vanskelig kunne opprettholdes i sin nåværende form.

I oktober 2024 sendte en rekke klimaforskere et åpent brev til Nordisk ministerråd med advarsel om denne risikoen. Ny forskning publisert i august 2025 skjerper advarselen: Selv i et lavutslippsscenario i tråd med Parisavtalen, anslås nå om lag 25 prosent sannsynlighet for AMOC-kollaps innen 2300. Sannsynligheten i scenarioer med vedvarende høye utslipp øker til 70 prosent. Dette innebærer en uakseptabelt høy risiko for katastrofale konsekvenser.

Island har nylig løftet spørsmålet om AMOC-kollaps til sitt nasjonale sikkerhetsråd og definert det som en trussel mot rikets sikkerhet. Nordisk ministerråd har iverksatt et initiativ for å vurdere konsekvensene for nordiske land, koordinert av Finlands meteorologiske institutt.

Rapporten «Klima i Norge» fra Norsk klimaservicesenter (2025), som danner grunnlaget for klimatilpasning i Norge, inneholder derimot ikke beregninger som tar høyde for et scenario med AMOC-kollaps. Gitt at ny forskning indikerer at en slik utvikling er mer sannsynlig enn tidligere antatt, er det nødvendig at norske myndigheter sikrer et kunnskapsgrunnlag som spesifikt belyser de mulige konsekvensene for samfunnssikkerheten i Norge.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen følger med på ny forskning om AMOC (Atlanterhavets omveltningssirkulasjon) og mulige svekkelser som følge av klimaendringer, med Meteorologisk institutt som overvåker situasjonen.

Det viktigste for å unngå å overskride vippepunkter er å begrense temperaturøkningen gjennom utslippskutt. De norske utslippene er på vei ned etter å ha vært på omtrent 1990-nivå fram til rundt 2020. Vi har gjort mye, men har fortsatt en stor jobb å gjøre, år for år. Det skal vi gjøre med å fortsatt føre en klimapolitikk som er både effektiv og rettferdig. I 2025 meldte vi inn et ambisiøst klimamål for 2035 under Parisavtalen og det er vi stolte av. I Klimamelding 2035 varslet vi systematisk arbeid med å kutte de norske forbrenningsutslippene gjennom å lage tidslinjer for å fase ut bruk av fossile brensler mot 2050. Dette har vi fulgt opp i den årlige klimastatus og -plan (KSP). I KSP redegjør regjeringen for fremdriften i arbeidet med å nå klimamålene for 2030 og 2035 på veien til et lavutslippssamfunn innen 2050.

I Nordisk ministerråd har Norge, sammen med de andre nordiske landene, jobbet med oppfølgingen av forskerbrevet om AMOC. I oktober 2025 arrangerte det daværende finske formannskapet vitenskapskonferansen «Nordic tipping week». Sluttrapporten er ventet i februar i år. Formålet med denne rapporten er å oppsummere den vitenskapelige kunnskapen om de potensielle konsekvensene i Norden av en kollaps i AMOC, foreslå tiltak for å begrense og tilpasse seg disse konsekvensene, samt gi en oversikt over gjenværende kunnskapshull i forskningen. Det er reservert i overkant av to millioner norske kroner for videre arbeid med et kunnskapsgrunnlag om AMOC i Norden i Nordisk ministerråd, med mulighet for utvidelse.

Norge har også i FNs klimapanel støttet at sammenstilling av kunnskap om vippepunkter får mer plass i neste runde med rapporter. Det er nå bestemt at det blir et eget kapittel om vippepunkter i delrapport 1 av hovedrapporten, rapporten om klimaendringers naturvitenskapelige grunnlag.

I et europeisk kunnskapssamarbeid mellom land, Joint Programming Initiative (JPI) Climate og JPI Ocean, jobbes det med en kunnskapssammenstilling om AMOC som skal være klar til desember 2026. Miljødirektoratet har nominert eksperter fra norske forskningsinstitusjoner til dette arbeidet. Rapporten vil sammenstille forskning om klimaendringens påvirkning på AMOC, i hvilken grad AMOC er i ferd med å svekkes, AMOC i framtiden og konsekvenser og risiko av endringer i AMOC for hetebølger, karbonopptak og karbonkretsløpet, havnivå, økosystemer og habitat. Rapporten vil også adressere sosioøkonomiske konsekvenser for politikk og mål for tilpasning og utslippsreduksjoner.

Regjeringen jobber med å redusere utslipp, følger med på forskningen, nominerer norske forskere innen feltet til forskning på AMOC der vi har mulighet til det, og støtter at det forskes på temaet i ulike fora vi deltar i, for å få en bedre risikoforståelse og forslag til å håndtere risikoen fra eksperter.