Spørsmål

Ida Lindtveit Røse (KrF): I valgkampen åpnet statsministeren for å liberalisere alkoholpolitikken, blant annet ved å tillate «pils i park» og utvide salget av øl og vin. Samtidig har helseministeren selv uttalt at «alkohol er vårt største rusproblem», og at alkoholrelaterte skader koster samfunnet mellom 80 og 100 milliarder kroner årlig.
Hvordan vil helseministeren sikre at regjeringens alkoholpolitikk fortsatt er restriktiv og ivaretar folkehelsen, gitt Aps signaler om økt tilgjengelighet og hvilke konkrete tiltak vurderes for å redusere alkoholskader?

Begrunnelse

Alkohol er en av de største årsakene til sykdom og sosiale problemer i Norge. Under valgkampen åpnet Arbeiderpartiets leder for å liberalisere alkoholpolitikken, blant annet ved å tillate «pils i parken» og utvide salget av øl og vin. Dette står i kontrast til Helsedirektoratets nasjonale alkoholstrategi (2021–2025) innført av Solberg-regjeringen og forlenget at helseministerens regjering, som slår fast at en restriktiv alkoholpolitikk er det mest effektive virkemiddelet for å redusere totalkonsum og alkoholrelaterte skader. Strategien peker på tiltak som bevillingssystemet, Vinmonopolet, reklameforbud, avgifter og aldersgrenser som sentrale for å nå målet om 20 % reduksjon i skadelig alkoholbruk innen 2030.
Norge har over tid fått stor internasjonal anerkjennelse for sin alkoholpolitikk. Verdens Helseorganisasjon, WHO, slår fast at vinmonopol, prisregulering og reklameforbud er dokumentert som effektive tiltak i internasjonal folkehelseforskning.

Svar

Jan Christian Vestre: Alkohol er ingen ordinær vare, men en vare som kan forårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer, samt sosiale problemer. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom. I Norge har vi tatt i bruk en bred og helhetlig virkemiddelpakke som skal bidra til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk.
Virkemiddelpakken består av både tilgjengelighetsbegrensende og etterspørselsreduserende tiltak. Bevilgningssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og
aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkoholbruken og dermed de
skader og ulemper som følger av alkoholbruk. Selv om det åpnes for å se på enkelte reguleringer, skal vi ikke ta ned det høye beskyttelsesnivået i norsk alkoholpolitikk. Hensynet til folkehelsen skal alltid være retningsgivende når det kommer til alkoholpolitikken.
Jeg viser til Meld. St. 15 (2022–2023) hvor Regjeringen slo fast at vi vil «føre vidare ein restriktiv alkoholpolitikk og føre vidare innsatsen i den nasjonale alkoholstrategien for perioden 2023–2030.». Dette står vi ved. Jeg jobber og vil fortsette å jobbe for at Norge skal ha en restriktiv alkoholpolitikk som ivaretar folkehelsen på en god måte.