Spørsmål

Aleksander Øren Heen (Sp): Kvifor lukkast ikkje forvaltninga med å redusere tal ynglingar i dei ulike regionane, og har staten nødvendige lovheimlar til å iverksette/tillate uttak i dei ulike regionane, eller kva eventuelle forvaltningsmessige hinder er det som gjer at ein årvisst ligg over bestandsmåla i dei ulike regionane?

Begrunnelse

Eg syner til rovdata sin bestandsstatus for jerv for 2025 der det framgår at ein har 58,7 berekna ynglingar, langt over bestandsmålet på 39. Vidare syner statistikken at det er stor skilnad i måloppnåinga i dei ulike forvaltningsregionane.
Særskilt har det vore eit årvisst problem å komme ned på bestandsmålet i Hedmark, sjølv om tala har gått nedover dei siste åra. Likevel ligg ein høgt over målet, og konsekvensen av høgt tal ynglingar er fleire jerv som spreier seg til andre regionar og gjer skade.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger (ungekull). Dette nasjonale målet er fordelt på regionale mål i fem av de åtte rovviltregionene.
Rovdata er ansvarlig for driften av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, og leverer årlig informasjon om bestandsstatus for jerv. I 2025 ble det på landsbasis registrert 51 ungekull av jerv. Gjennomsnittet de siste tre år var på 58,7 ungekull. Som representanten skriver, er dette over det nasjonale bestandsmålet. Antall ungekull har ligget over det nasjonale bestandsmålet over tid, men det har vært regionale forskjeller i måloppnåelsen. Gjennomsnittlig siste tre år har alle regioner med mål om yngling av jerv ligget over sine regionale bestandsmål. Dette er styrende for om de respektive regionale rovviltnemndene har myndighet eller ikke til å fatte vedtak om arten.
For å regulere jervebestanden, kan det åpnes for lisensfelling. For å åpne for slik feling må vilkårene i naturmangfoldloven være oppfylt. Utover at det må foreligge et skadepotensial, må uttaket ikke true bestandens overlevelse og det må ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger. Lisensfellingen har de senere årene blitt mer effektiv, selv om det er krevende å felle jerv under lisensfelling.
Selv om lisensfelling skal være hovedvirkemidlet for bestandsregulering av jerv, har det også vært nødvendig med ekstraordinære uttak. Dette er uttak av enten enkeltdyr eller tisper og unger i hi som felles av Statens naturoppsyn etter vedtak fattet av Miljødirektoratet. I 2025 ble 11 av de registrerte 51 ungekullene tatt ut gjennom hiuttak. Det vil si at det netto, før beitesesongen for sau startet, var 40 registrerte ungekull i live i Norge.
• I region 3 (Oppland) er det regionale bestandsmålet 4 årlige ungekull. I 2025 ble det registrert 6 ungekull, hvorav ett ungekull ble felt gjennom hiuttak. Status er altså at det etter hiuttak var 1 flere ungekull enn det regionale bestandsmålet.
• I region 5 (Hedmark) er det et regionalt bestandsmål på 5 ungekull. I 2025 ble det registrert 5 ungekull, hvorav 1 ble felt gjennom hiuttak. Status er altså at det etter hiuttak var 1 færre ungekull enn det regionale bestandsmålet.
• I region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) er det et regionalt bestandsmål på 10 ungekull. I 2025 ble det registrert 8 ungekull, hvorav 1 ble felt gjennom hiuttak. Status er altså at det etter hiuttak var 3 færre ungekull enn det regionale bestandsmålet.
• I region 7 (Nordland) er det et regionalt bestandsmål på 10 ungekull. I 2025 ble det registrert 21 ungekull, hvorav 4 ble felt gjennom hiuttak. Status er altså at det etter hiuttak var 7 flere ungekull enn det regionale bestandsmålet.
• I region 8 (Troms og Finnmark) er det et regionalt bestandsmål på 10 ungekull, hvorav 3 skal være i Finnmark. I 2025 ble det registrert 10 ungekull, hvorav 3 ble felt gjennom hiuttak. Status er altså at det etter hiuttak var 3 færre ungekull enn det regionale bestandsmålet.

I regioner med mål om yngling av jerv, lå altså antall ungekull i 2025 over det regionale bestandsmålet i to regioner, på det regionale bestandsmålet i to regioner og under det regionale bestandsmålet i en region. Etter hiuttak var antall ungekull under bestandsmålet i tre regioner og over i to regioner. Bestanden i alle regioner med mål om yngling var lavere i 2025 enn i 2024, med unntak av region 7. Når det gjelder regioner uten mål om yngling av jerv, ble det ikke registrert ungekull i region 1 (Vestland, Rogaland og Vest-Agder) eller region 4 (Østfold, Akershus og Oslo) i 2025. Ett ungekull ble registrert i region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder) i 2025, og dette ble tatt ut gjennom ekstraordinært uttak. I sum betyr det at vi ser en utvikling der jervebestanden nærmer seg bestandsmålet.
Når det gjelder uttak av rovvilt, inkludert jerv, mener jeg forvaltningen har de hjemler og virkemidler som er nødvendig. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at det å regulere en vill art på et eksakt nivå nasjonalt og i hver enkelt region, er svært utfordrende. Forvaltningen arbeider likevel hele tiden for at bestanden skal ligge så nært bestandsmålet som mulig, slik Stortinget har vedtatt. For eksempel fatter Miljødirektoratet vedtak om ekstraordinære uttak tidligere på sesongen nå enn før. Høsten 2025 fattet de vedtak om ekstraordinært uttak av enkeltdyr i Nordland 9. oktober. Til sammen er det fattet vedtak om seks ekstraordinære uttak så langt i vinter, i regionene 1, 6 og 7. At det fattes vedtak om ekstraordinære uttak vil ikke nødvendigvis bety at det lykkes å gjennomføres uttak i det aktuelle området. Statens naturoppsyn må ta hensyn til for eksempel vær, føre, sporingsforhold og sikkerhet for personellet ved gjennomføring av slike oppdrag. Miljødirektoratet vil, som vanlig, fortsette å vurdere eventuelt behov for ekstraordinære uttak, inkludert hiuttak, utover vinteren og våren.