Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Flere av landets krisesentre opplever rekordstor pågang, hva vil statsråden gjøre for å redusere de store forskjellene i kvalitet og kapasitet mellom kommunene for å sikre et likeverdig tilbud, slik at alle som er utsatt for vold i nære relasjoner får et trygt og tilgjengelig krisesentertilbud ?

Begrunnelse

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem som rammer tusenvis av mennesker hvert år. Krisesentrene er en av de mest kritiske livlinjene for personer som lever i voldelige relasjoner. Når vi ser en markant økning i antall henvendelser både til krisesentrene og til volds- og overgrepslinjen må vi reagere. En økning på 50 prosent i henvendelser til hjelpelinjen på tre år er dramatisk og viser at behovet for beskyttelse og hjelp er større enn noen gang.
Det som bekymrer mest, er at flere krisesentre nå rapporterer om kapasitetsproblemer som gjør at personer med akutt beskyttelsesbehov blir avvist. Gjøvik krisesenter har ved flere anledninger i 2025 måttet avvise personer som har tatt kontakt også etter henvisning fra politi og barnevern. Dette er svært alvorlig. Når en person endelig tar steget og ber om hjelp, etter lang tid med vold og frykt, kan det være livstruende å bli avvist. Risikoen for at vedkommende ikke ber om hjelp igjen er stor, og vi vet at vold i nære relasjoner kan eskalere til drap.
Det er store forskjeller mellom kommunene i kvaliteten på tilbudet. Noen krisesentre har ressurser til å gi et godt tilbud, mens andre mangler både kapasitet og kompetanse. Flere sentre melder om komplekse saker som krever lengre opphold, noe som ytterligere reduserer tilgjengeligheten for nye brukere. Kommunene har ansvaret for finansiering, men mange står i en krevende økonomisk situasjon. Dette gjør det vanskelig å styrke tilbudet, selv når behovet øker.
Vi må sørge for at krisesentrene har tilstrekkelig bemanning, kompetanse og økonomiske rammer til å møte den økende pågangen. Regjeringen må ta initiativ til en nasjonal strategi som sikrer likeverdige tilbud, styrker dialogen mellom kommuner og krisesentre, og gir økonomiske rammer som gjør det mulig å møte den økende pågangen. Vold i nære relasjoner er ikke bare et individuelt problem det er en samfunnsutfordring som krever politisk handling.
Vi må sørge for at hjelpen er tilgjengelig når den trengs, for å forebygge vold, beskytte liv og ivareta barn og voksne som lever i utrygge hjem.

Svar

Lene Vågslid: Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og grov kriminalitet. Krisesentertilbudet er et lavterskeltilbud, og et av de viktigste beskyttelses- og veiledningstilbudene for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Etter krisesenterlova er det kommunene som har ansvaret for å sikre et krisesentertilbud for den som er utsatt for vold eller overgrep i nære relasjoner. I utgangspunktet skal ingen voldsutsatte avvises, og kommunen er forpliktet til å ta imot en voldsutsatt, uavhengig av kommunetilhørighet.
Etter det jeg har fått opplyst fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, først og fremst å kontakte andre krisesentre for bistand og tilby et annet krisesenter til den voldsutsatte. Mange krisesentre tar også i bruk ekstra sengeplasser og sørger for midlertidige løsninger dersom behovet er akutt. Mitt inntrykk er at krisesentrene generelt strekker seg svært langt for å imøtekomme voldsutsatte som trenger hjelp og beskyttelse. Imidlertid opplevde 3 av 4 krisesentre fullt botilbud en eller flere ganger i løpet av 2024. Det kan si noe om at behovet for krisesenterplasser er større enn det kommunene har tilgjengelig i dag.
Krisesentertilbudet i Norge er godt, men det er de senere år avdekket enkelte svakheter. Dette har også Stortinget vært oppmerksom på, og har fattet flere vedtak der målet er å styrke tilbudet. Endringene i krisesenterlova som trådte i kraft 1. januar 2026, jf. Prop. 122. L (2024-2025), adresserer dette og tydeliggjør kommunenes ansvar og plikt til å legge til rette for et likeverdig krisesentertilbud for hele befolkningen, uavhengig av bosted.
Samtidig vil nok ikke rettslige grep alene være tilstrekkelig til å løse alle utfordringer og til å videreutvikle krisesentertilbudet. Det er derfor viktig at vi fremover også legger til rette for at kommunene har et aktivt eierskap til krisesentertilbudet. Vi vil også støtte opp under kommunenes faglige utvikling og dimensjonering av tilbudet, blant annet gjennom faglig veiledning, kompetansehevingstiltak for ansatte, tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg og tilskudd til å videreutvikle tilbudet til særlig utsatte grupper voldsutsatte. Det vil gi et godt grunnlag for den videre utviklingen av dette viktige tilbudet.