Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hva er provenyvirkningen dersom terskelen for primærbolig med høy verdsettelse heves til hhv. 15 og 20 mill. kroner?

Begrunnelse

Det bes om påløpt virkning og anslag på virkning ved en endring for inntektsåret 2026.

Svar

Jens Stoltenberg: Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst.
Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler med økonomisk verdi, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette.
Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022); «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.
Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på at de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi beregnet med den reviderte modellen. Den reviderte boligmodellen gir et mer rettferdig formuesgrunnlag, i tråd med stortingsflertallets ønske. Modellen er fortsatt en sjablong og vil ikke treffe markedsverdiene i alle tilfeller. I tilfeller der modellen overvurderer verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi.
Departementet vil samtidige benytte anledningen til å opplyse om at Finansdepartementet nylig har mottatt informasjon fra SSB med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 millioner kroner mer enn i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen. En har dermed ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.
Intensjonen med revidert boligmodell er å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.
Beregningen nedenfor er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra den reviderte verdsettingsmodellen på boliger som tas i bruk fra 2026. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.
Fra 2026 verdsettes primærbolig til 25 pst. av beregnet markedsverdi, og 70 pst. for beregnet boligverdi over 10 mill. kroner. Det anslås på usikkert grunnlag at økningen i grensen til 15 mill. kroner reduserer statens inntekter med 950 mill. kroner påløpt. En økning i grensen til 20 mill. kroner anslås å redusere statens inntekter med 1 250 mill. kroner påløpt.
Skattyter kan få nytt skattekort ved nye forutsetninger om inntekt og formue mv., men kan i utgangspunktet ikke selv få endret forskuddstrekket ved endringer i skatteregler (som satser eller beløpsgrenser). Dersom f.eks. en sats øker midt i året, har skattyter mulighet til selv å innbetale ekstra skatt til Skatteetaten eller be arbeidsgiver øke skattetrekket. Skattyter kan derimot ikke be arbeidsgiver om å trekke mindre skatt enn det som følger av skattekortet. Bokført provenytap i 2026 av forslaget er derfor sjablongmessig satt til null.