Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Ber energiministeren redegjøre for om departementet har oversikt eller indikatorer for hvilke husholdninger som ikke har valgt Norgespris på strøm, og hvordan statsråden vil begrunne at en ordning som av hans egen regjering og fagmiljøer generelt anses som lønnsom for mange samtidig som den forutsetter å aktivt måtte velges, samt hvilke tiltak som er gjort eller vurderes for å sikre at forbrukere som har behov for det får tilstrekkelig informasjon og veiledning for å tegne Norgespris?

Begrunnelse

De siste dagene har flere medier skrevet om at mange strømkunder på Sør-, Øst- og Vest-landet ikke har valgt å tegne Norgespris på strøm. Ifølge omtale i pressen har dette medført at husholdninger i Sør-Norge samlet sett kan ha gått glipp av besparelser på flere hundre millioner kroner. Både strømselskaper og Forbrukerrådet har i denne sammenheng på ny anbefalt forbrukerne i disse områdene å bytte til Norgespris.
Samtidig er Norgespris utformet som en frivillig ordning som forutsetter at den enkelte kunde aktivt velger løsningen. Regjeringen har på sin side lagt til grunn at ordningen er lønnsom for husholdninger i disse prissonene generelt, og at ordningen bidrar til større forutsigbarhet for strømkundene. Når en betydelig andel forbrukere likevel ikke har valgt ordningen, reiser dette spørsmål om informasjonstilgang, forståelse av ordningen og i hvilken grad ulike grupper av forbrukere har forutsetninger for å foreta et informert valg. Det er derfor relevant å få belyst om departementet har kunnskap om hvilke grupper som i mindre grad har tatt i bruk Norgespris, for eksempel basert på geografi, alder, inntekt eller andre forhold. Videre er det av interesse å få klarhet i hvilke vurderinger som ligger til grunn for at ordningen er basert på aktiv tilslutning, hvordan regjeringen sikrer at forbrukere som kan ha behov for ekstra veiledning faktisk settes i stand til å forstå både innholdet i og lønnsomheten ved Norgespris, og hvordan regjeringen vurderer at det tilsynelatende er veldig liten forskjell på hvordan kunder med og uten Norgespris faktisk bruker strøm ila. et døgn.

Svar

Terje Aasland: Hvor stor andel som velger Norgespris på strøm vil trolig avhenge av både egenskapene ved og preferansene til den enkelte husholdning i ulike deler av landet. Hvilke forventninger husholdningene har til fremtidige strømpriser, behovet for forutsigbarhet og om de har andre oppvarmingskilder er eksempler på faktorer som kan spille inn i husholdningenes valg. Dette er forhold som departementet ikke har oversikt over. Husholdninger som ikke velger Norgespris på strøm hjemme, er omfattet av strømstønadsordningen. Husholdninger som velger å forbli i strømstønadsordningen får en god forsikring mot de høyeste prisene, samtidig som de nyter godt av de laveste prisene. Jeg er opptatt av at folk skal kunne velge den ordningen som passer best for dem.

Vår hovedprioritet er at befolkningen har tilgang på god og forståelig informasjon om Norgesprisordningen, slik at hver enkelt kan gjøre et informert valg om Norgespris er et riktig valg for dem. Det er kort tid siden Norgespris ble innført og den høye andelen som allerede har valgt Norgespris viser at ordningen er godt mottatt.

Etter hvert som RME og nettselskapene får mer erfaring med ordningen, vil jeg be RME vurdere om det er behov for ytterligere informasjonstiltak. En slik vurdering må gjøres i dialog med nettselskapene. Som jeg tidligere har varslet skal Norgesprisordningen også evalueres.