Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil den syriske overgangsregjeringens angrep i Aleppo medføre noen endringer i regjeringens Syria-politikk eller holdning til overgangsregjeringen?

Begrunnelse

Etter at Assad-diktaturets falt i desember 2024 og satte sluttstrek for 13 års borgerkrig, øynet mange et håp om en fredelig og demokratisk utvikling i Syria. Politiske fanger ble løslatt og over én million flyktninger vendte hjem.

Overgangsregjeringen ledet av president Ahmed al-Sharaa har lagt mye vekt på å bygge relasjoner til vestlige land og har tonet ned ytterliggående, islamistiske standpunkter og røtter fra organisasjoner som Al-Qaida og An-Nusrah-fronten.

For ganske nøyaktig ett år siden besøkte utenriksministeren Syria og møtte president Al-Sharaa. I en pressemelding mente utenriksministeren at overgangsregjeringen hadde kommet med positive signaler, men advarte mot at utviklingen kunne gå begge veier. Under besøket tok utenriksministeren til orde for å oppheve de norske sanksjonene mot Syria, noe regjeringen gjennomførte 2. juli 2025, og så sent som 9. desember samme år bebudet utenriksministeren og utviklingsministeren «Nytt håp for Syria» i en felles kronikk.

I året som gikk har den syriske overgangsregjeringen utført sekteriske angrep på flere folkegrupper: Tidligere i år mot drusere og alawitter, og nå sist uke på kurdere og andre minoriteter i Aleppo. Sistnevnte angrep har drevet minst 150.000 mennesker på flukt, og truer med å torpedere avtalene som er gjort mellom overgangsregjeringen og kurdisk-ledede SDF om politisk integrering og minoritetsrepresentasjon. Spørsmålsstiller frykter i verste fall en ny borgerkrig i Syria og en ny flyktningkrise, uten nevneverdig protest fra vestlige land.

Spørsmålsstiller vil derfor vite om utenriksministeren fortsatt mener signalene fra overgangsregjeringen er positive og hva Norge kan bidra med for at de etniske massakrene stopper.

Svar

Espen Barth Eide: Støtte til den politiske overgangsprosessen mot et fredelig, inkluderende samfunn i Syria er fortsatt høyt prioritert av regjeringen. Sikkerhetssituasjonen i Syria er skjør, og situasjonen er spent etter trefningene mellom overgangsregjeringen og kurdisk-ledede Syrian Democratic Forces (SDF) de siste dagene. Ethvert overgrep mot sivilbefolkningen er uakseptabelt.
Jeg har vært i kontakt med Syrias utenriksminister og oppfordret landets myndigheter til å beskytte sivile og løse konflikten ved bruk av diplomatiske virkemidler.
Våpenhvileavtalen som ble inngått i helgen må overholdes av alle parter. Videre er det viktig at overgangsregjeringen følger opp løfter og vedtak om å sikre kurdernes politiske og kulturelle rettigheter. Norge står i løpende kontakt med kurdiske representanter i Syria.
Fra norsk side er vi overfor syriske myndigheter tydelige på at den politiske overgangen til et nytt samfunn må være inkluderende og at hele befolkningen må kunne leve i sikkerhet. Overgrep mot minoriteter og sekterisk vold er ikke akseptabelt, verken alawitter, drusere, kristne, kurdere eller andre grupper. Vi forventer at syriske myndigheter handler innenfor folkeretten og med respekt for menneskerettighetene.
Norge vil være en konstruktiv støttespiller for den syriske befolkningen og bidrar med humanitær innsats og støtte til gjenoppbygging, blant annet innenfor minerydding og helse- og energisektoren. Fra norsk side har vi nær kontakt med aktører fra ulike deler av det syriske samfunnet. Vi støtter fred- og forsoningsinitiativ som har til hensikt å legge til rette for dialog og dempe spenninger mellom sekteriske grupper. Vi prioriterer også støtte til å fremme overgangsrettferdighet for å sikre ofres rettigheter, stabilitet og en varig fred.
Etter mange år med diktatur, borgerkrig og overgrep, er det på tross av den alvorlige volden som har forekommet, fortsatt håp om en bedre fremtid for Syrias befolkning. Gjenoppbyggingen vil ta tid, og Norge ønsker å bidra til et stabilt og fredelig Syria, der alle syrere kan være trygge og delta i utviklingen av samfunnet. Dette fordrer støtte fra det internasjonale samfunnet og aktiv dialog med myndighetene. Dette er viktig ikke bare for Syria og den syriske befolkningen, men også for regionen for øvrig og for Europas egen sikkerhet.