Skriftlig spørsmål fra Aleksander Øren Heen (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1091 (2025-2026)
Innlevert: 11.01.2026
Sendt: 12.01.2026
Besvart: 15.01.2026 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Aleksander Øren Heen (Sp)

Spørsmål

Aleksander Øren Heen (Sp): Vil statsråden gjere greie for korleis kommunane skal fastsetje dette gebyret, og er det rutinar for å sikre at sjølvkostprinsippet faktisk blir fulgt i utmåling av desse gebyra?

Begrunnelse

Kommunane kan krevje gebyr for handsaming av byggesøknader i samband med byggesaker. Det er stor skilnad kommunane imellom på kor store desse gebyra er, og storleiken på gebyra blir fastsett i lokale regulativ. Når sjølvkostprinsippet skal ligge til grunn, er det rart at skilnadane skal vere så store mellom kommunane.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det er kommunene selv som bestemmer nivået på byggesaksgebyrene. Den øvre grensen for gebyr i byggesaker er selvkost. Det vil si at gebyret ikke kan være høyere enn de "nødvendige kostnadene" kommunen har med behandling av slike saker (selvkostprinsippet).

Kommunal- og distriktsdepartementet har utgitt en egen veileder om hvordan kommunene skal beregne selvkost i byggesaker. Veilederen skal gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre beregninger av selvkost og fastsette lovlig nivå for gebyret. Den skal også bidra til mer enhetlig praksis blant kommunene. Veilederen er tilgjengelig her: «Veileder for beregning av selvkost og gebyrforskrift i byggesaker».

Jeg er kjent med at de kommunale byggesaksgebyrene kan være høye og variere fra kommune til kommune. Variasjonene kan skyldes at noen kommuner har et høyere kostnadsnivå for utgifter til lønn og husleie enn andre. Det kan være mer kompliserte saker og større utbyggingspress som er mer ressurskrevende å saksbehandle. Variasjonene kan også skyldes at noen tar lavere gebyrer for å tiltrekke seg næringsliv eller innbyggere. I slike tilfeller vil deler av byggesaksbehandlingen måtte dekkes over ordinære budsjetter. Også ulik utforming av gebyr kan medføre at det er vanskelig å sammenligne gebyrene.

Jeg mener det er viktig at kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet. Kommunene er nærmest til å vite hvilke utfordringer de bør ta hensyn til i byggesaksbehandlingen.

Samtidig er det viktig at byggesaksgebyrene ikke er høyere enn det som er nødvendig. Derfor finnes det rammer for kommunenes beregning av selvkost, samt mekanismer for overprøving og kontroll. I kommuneloven er det lovfestet hvilke prinsipper og metoder som skal legges til grunn når kommunen skal beregne det øvre taket for de samlede gebyrinntektene på et område. Videre er avgjørelser av søknader om redusert gebyr et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan også gjennomføre lovlighetskontroll etter kommuneloven kapittel 27. Både vedtak i enkeltsaker og kommunens gebyrforskrift kan være gjenstand for lovlighetskontroll. Reglene om lovlighetskontroll er begrunnet i hensynet til tilliten til forvaltningen og skal fungere som en rettssikkerhetsgaranti. Hvem som helst kan be om at en kontroll åpnes, men det er statsforvalteren som tar den endelige avgjørelsen etter et fritt skjønn.

Regjeringen er opptatt av at byggesaksbehandlingen er effektiv, noe som kommer både kommunene og brukerne til gode. Budsjettrammene til Direktoratet for byggkvalitet er styrket i flere omganger for å raskere utvikle digitale løsninger for plan- og byggesaker. Digitalisering vil bidra til mindre tidsbruk i behandlingen av byggesaker og plansaker i kommunene, slik at kommunene vil redusere sine nødvendige kostnader. Effekten av dette kan bidra til lavere byggesaksgebyrer.