Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil regjeringen endre sin fempunkts-plan for Trump-håndtering i lys av erfaringene det siste året, og vil regjeringen introdusere tiltak for å gjøre Norge mindre sårbart for den typen press som USA nå utøver mot Grønland?

Begrunnelse

For ganske nøyaktig ett år siden presenterte regjeringen en fempunkts-plan for å håndtere en ny Trump-administrasjon. Utenriksministeren uttalte til NRK at planen var et resultat av tre års arbeid.
I planen skal regjeringen videreutvikle de sikkerhets- og forsvarspolitiske båndene til USA. Både gjennom den utvidede avtalen som gir USA tilgang til 12 militærbaser på norsk jord og «styrket samarbeid innenfor etterretning, rom og spesialstyrker».
Storbritannia og Nederland har trappet ned sitt etterretningssamarbeid med USA etter at USA bombet sivile skip i forkant av sitt angrep på Venezuela. De nederlandske etterretningstjenestene bekrefter at de deler mindre informasjon med USA og advarer mot politisering av etterretningsopplysninger.
Dansk etterretning omtaler nå USA som en del av trusselbildet. Danmarks utenriksminister kalte i august USAs ambassade inn på teppet om en hemmelig, amerikansk påvirkningsoperasjon på Grønland til støtte for annektering. The Wall Street Journal skrev 6. mai 2025 at USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard har instruert bla. CIA og NSA til å trappe opp spionasje der, bla. om uavhengighetsbevegelsen og amerikansk uthenting av naturressurser.
Visepresident J.D. Vance landet i mars på USAs militærbase Pituffik i et besøk som var uvelkomment hos myndighetene på Grønland. SDCA-avtalen mellom USA og Norge gir på sin side USA rett på uhindret tilgang til selve de 12 militære basene i Norge, men også fritak for visum og unntak fra lovverk om registrering og kontroll av utlendinger.
I spørretimen 15. mai 2025 spurte spørsmålsstiller om det i planen finnes tiltak for å gjøre Norge mindre sårbart for amerikansk press. Utviklingsministeren svarte i utenriksministerens sted at Trumps ordbruk var problematisk, men la til:
«Samtidig tror jeg vi bare må erkjenne at Trump er en annerledes politiker. Han bruker ofte store ord for å sette søkelyset på et tema han er interessert i. Da må vi ta det han sier, seriøst, men ikke alltid helt bokstavelig.»
Spørsmålsstiller vil vite om dette fortsatt er regjeringens holdning til Trump-administrasjonens kampanje for å annektere Grønland, og hvis ikke, om regjeringen vil revidere sin Trump-plan med tiltak for å minske norsk sårbarhet og hindre at Norge blir delaktig i denne kampanjen.

Svar

Espen Barth Eide: Vi kan om få dager se tilbake på ett år med Trumps andre presidentperiode. Regjeringen var godt forberedt på at det ville følge nye utfordringer med skiftet i amerikansk administrasjon, og hadde planer for hvordan dette skulle håndteres. Overordnet har forventningene vi hadde til denne administrasjonen inntruffet. Samtidig har endringene skjedd raskere, og er på noen områder mer omfattende enn vi kunne ha forutsett. Dette krever at vi må være tilpasningsdyktige og evne å utvikle vår politikk. Grunnleggende norske interesser ligger likevel fast.

Det er ingen tvil om at Trump-administrasjonen har stått for store omveltninger i amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk. Det er også åpenbart at Arbeiderpartiet-regjeringen og Trump-administrasjonen har ulike syn og prioriteringer på flere områder.

Det er samtidig ingen tvil om at det er i Norges og Europas interesse å styrke NATO og bevare et så godt og stabilt forhold til USA som mulig. Det har vært, og kommer også fremover til å være, retningsgivende for vår tilnærming.

Vi sier imidlertid ifra når vi er uenige med USA. Det har vi blant annet gjort i spørsmålet om Grønland. Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten. Skal det skje endringer er det opp til Kongeriket Danmark og Grønland å bestemme, ingen andre.

Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Inngangen på 2026 har vært dramatisk. Russland utgjør fremdeles den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet. Derfor fortsetter vi å støtte Ukrainas rettferdige selvforsvar mot Russlands angrepskrig – politisk, militært og økonomisk.

NATO har trygget vår sikkerhet i 77 år og er fremdeles en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk. NATO er mer enn USA – vi har også alliansetilhørighet til 29 andre europeiske land og Canada. Det har vært uenigheter i alliansen tidligere, men NATO har bestått. USA har gjentatte ganger bekreftet at de står ved sine forpliktelser.

Samtidig har USA lenge også vært tydelige på at Europa må bidra mer – og det gjør vi. Europa tar mer ansvar for egen sikkerhet, ikke minst ved at alle land har forpliktet seg til å nå bruke fem prosent av BNP på forsvars- og forsvarsrelaterte utgifter.

Byrdefordelingen er i seg selv med på å styrke norsk og europeisk forsvar. At Europa styrker samholdet og blir en mer kapabel og robust aktør, er den beste garantien for egen sikkerhet og for fortsatt amerikansk engasjement i Europa.

Parallelt med å styrke det norske forsvaret og å sikre et fortsatt troverdig NATO, arbeider regjeringen også med å fordype det nordeuropeiske samarbeidet om sikkerhet og forsvar. Det er her vi finner flere av våre nærmeste allierte. Sammen skal vi styrke gjennomføringen av de regionale planene i NATO og bedre evnen til å håndtere alvorlige kriser i vår region.

Forsvarssamarbeidet i Norden er nært og fortrolig, og skal bli tettere. Samtidig styrker vi det nordisk-baltiske samarbeidet. Vi forsterker det bilaterale, strategiske samarbeidet med nære allierte, særlig Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Polen.

De regionale samarbeidsflatene har blitt viktigere og styrker norsk sikkerhet. Fremst blant disse er Joint Expeditionary Force (JEF), som består av de baltiske og nordiske landene, samt Storbritannia og Nederland.