Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Hvorfor har Sverige og Danmark lyktes bedre enn Norge med satsingen på solenergi, og hvilke lærdommer kan Norge trekke fra virkemiddelpolitikken i nabolandene?

Begrunnelse

I 2024 produserte både Sverige og Danmark om lag 4 TWh solkraft. Til sammenligning var solkraftproduksjonen i Norge kun 0,6 TWh. Ifølge NVEs prognoser vil Norge, med dagens vedtatte politikk og virkemidler, produsere rundt 2 TWh solkraft i 2030.
Markedet for installasjon av solceller har hatt en kraftig nedgang i 2024 og 2025, og flere aktører i bransjen har enten nedbemannet eller gått konkurs. Trine Kopstad Berentsen, direktør for solenergi og energisamfunn i Fornybar Norge, uttalte til Energiwatch 11. desember at hun frykter at hele solenergibransjen i Norge kan forsvinne.

Svar

Terje Aasland: Norges kraftsystem skiller seg fra kraftsystemene i Danmark og Sverige. Vi har en annen energimiks, et stort fornybart kraftoverskudd og et effektoverskudd. Norges energimiks består av rundt 89 prosent vannkraft, herunder både magasinkraft og uregulerbar elvekraft, som allerede gir uregulerbar fornybar kraftproduksjon i sommerhalvåret.
Danmark har hatt en stor andel fossil termisk kapasitet, basert på kull og gass, som fases ut. Det har gitt et større behov for å etablere vindkraft og senere solkraft i Danmark. Siden 2014 har vindkraft utkonkurrert kullkraft, og fra 2023 produserte solkraft mer elektrisitet enn kullkraft i Danmark. Danmark har siden 2011 hatt et kraftunderskudd. Sveriges energimiks består hovedsakelig av 29 prosent kjernekraft, 38 prosent vannkraft, 24 prosent vindkraft, i tillegg til bioenergi og solkraft. Sverige har historisk et kraftoverskudd, men i større grad et effektunderskudd i motsetning til Norge. Energimiksen og den historiske utviklingen er ulik for Norge, Sverige og Danmark, og derfor er utgangspunktet for etablering av solkraft forskjellig.
Samtidig ser vi at solkraft blir mer aktuelt også i Norge. Regjeringen har gjort en rekke grep som skal bidra til økt utbygging av solenergi og annen lokal energiproduksjon. Høsten 2023 utvidet vi plusskundeordningen gjennom å innføre en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom. 1. juli 2025 fastsatte vi en ny delingsordning tilpasset næringsområder som trådte i kraft 1. januar i år. Tilskuddsordningene til solenergi gjennom Enova og Husbanken er viktige virkemidler for at flere byggeiere skal velger å installere solenergianlegg. Videre har regjeringen hatt på høring et forslag til nye bestemmelser om solenergi i byggteknisk forskrift og et forslag til endringer i byggesaksforskriften som vil gjøre det billigere og enklere for boligeiere å installere solenergianlegg.
De siste årene har det vært en betydelig økning i antall søknader på bakkemontert solkraft. 2025 var det enkeltåret hvor det ble gitt flest konsesjoner til nye bakkemonterte solkraftverk, og planlagt installert effekt var høyere enn alle tidligere år til sammen. Det er per 1. januar 2026 gitt til sammen 16 konsesjoner til bakkemonterte solkraftverk og det ligger 72 saker til behandling hos NVE. 1. juli 2025 innførte vi en nedre effektgrense på 10 MW for når utbyggingen av solkraftverk krever konsesjon. Prosjekter opp til og med 10 MW behandles etter lovendringen av kommunene etter plan- og bygningsloven. Konsesjonsgrensen bidrar til en klargjøring av konsesjonsplikten for aktørene, og gjør søknadsprosessen enklere og mer effektiv.
Regjeringen har en tydelig ambisjon om å øke solkraftproduksjonen til 2030 og har gjennomført en rekke tiltak. Etter hvert som vi får erfaring med en større andel solkraft i det norske kraftsystemet vil kunnskapen om hvordan vi best kan utnytte solressursene til kraftproduksjon i Norge øke, slik det også har vært med våre andre kraftteknologier. Vi må likevel være forberedt på at det vil kunne gå både opp og ned i utbyggingstakten underveis. Markedsforholdene for både teknologi og kraft har vist seg å være vekslende, og beslutningen om utbygging ligger fortsatt hos den enkelte aktør.