Skriftlig spørsmål fra Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
Dokument nr. 15:892 (2025-2026)
Innlevert: 19.12.2025
Sendt: 19.12.2025
Besvart: 12.01.2026 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Spørsmål
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP): Hvor mange nye oppgaver er pålagt AiD siden 2021?
Begrunnelse

Svar
Kjersti Stenseng: Ved kgl.res. 22. desember 2021 ble Integreringsavdelingen overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med virkning fra 1.1.2022. Integreringsavdelingen har ansvaret for politikk og virkemidler som fremmer integrering av innvandrere med mål om høy arbeids- og samfunnsdeltakelse. Dette er oppgaver knyttet til bosetting av flyktninger, kvalifisering av voksne innvandrere, arbeidsmarkedsintegrering, statsborgerskap, tolking i offentlig sektor, negativ sosial kontroll og æresmotivert vold samt tilskudd til kommuner og frivillige organisasjoner. Med overføringen fulgte også ansvar for integreringsloven, statsborgerloven og tolkeloven og for styring av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ansvaret omfatter også faglig styring av det pedagogiske arbeidet med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), behandlingen av statsborgersaker etter statsborgerloven i Utlendingsdirektoratet og arbeid med negativ sosial kontroll i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Vi vil også trekke fram at arbeidsmengden på enkelte fagområder har økt. Norge har bosatt over 100 000 fordrevne og flyktninger fra andre land siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Dette har medført økt arbeidsmengde i departementet bl.a. knyttet til lovarbeid på integreringsområdet og arbeid med bosetting. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har også ført til større oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap, både i departementet og i underliggende virksomheter og har gitt en klar økning i arbeidsoppgavene på flere av departementets områder. Departementet har også styrket kapasiteten og bedret kompetansen på det trygdejuridiske området. Folketrygdloven er svært omfattende og komplisert, herunder forholdet til EØS-retten, og det gjennomføres bl.a. et arbeid for å sikre at regelverket er tilpasset behovene for digitalisering og forenkling.