Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan vurderer statsråden forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom, sett i lys av rettsutviklingen og debatten ellers i Europa, Danmark og Sverige, og hvordan kan et slikt forbud i Norge forenes med retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler og plagg i det offentlige så lenge det ikke er til hinder for læring, deltakelse og utførelse av arbeidsoppgaver?
Begrunnelse
Flere europeiske land har i løpet av 2025 innført eller varslet forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom. Frankrike innførte generelt forbud allerede i 2011, mens Danmark fulgte etter i 2018.
Den sittende regjeringen i Danmark har akkurat foreslått å utvide dagens forbud til å også gjelde skoler og andre utdanningsinstitusjoner. Ifølge det danske utlendings- og integrasjonsdepartementet vil lovforslaget bli fremmet i løpet av februar 2026.
I Sverige har paritet Kristdemokraterna i regjering denne høsten foreslått et forbud mot burka og nikab, begrunnet i hensynet til åpenhet, identifikasjon og deltakelse i samfunnet, og ikke som et forbud mot religiøse symboler i seg selv. Forslaget har fått støtte fra flere partier utenfor regjeringen.
Forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg har dermed tiltatt i våre nærmeste naboland.
Samtidig har Portugals parlament denne høsten vedtatt forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom. Lignende lovforslag er nå til behandling i Italia, og frontet i det britiske parlamentet.
I Sveits trer et lignende forbud i kraft fra nyttår, etter folkeavstemning i 2021. Ifølge regjeringen der kan de som bryter forbudet, ilegges bøter på opptil 1000 sveitserfranc (ca. 12.600 kroner).
I Norge er det ingen generell lov som forbyr bruk av burka eller nikab i offentlige rom. Men ved barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner er det ikke lov med ansiktsdekkende plagg, som trådte i kraft fra august 2018. Menneskerettighetsdomstolen har beredt grunnen, som fastslår at burka- og nikabforbud ikke er i strid med menneskerettighetene.
Det er et selvstendig poeng å få uttrykke tro gjennom religiøse symboler og plagg i det offentlige, så lenge det ikke er til hinder for læring, deltakelse eller utførelse av samfunnsoppgaver. Samtidig aktualiserer den raske rettsutviklingen i Europa, Danmark og Sverige spørsmålet om hvordan også Norge bør og kan forholde seg til bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentlige rom.