Spørsmål

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP): Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Finanstilsynet i perioden 2021–2025, samt hvilke nye regulerings- og tilsynsoppgaver som er tillagt etaten i samme periode?

Begrunnelse

Det bes om en oversikt per år.

Svar

Jens Stoltenberg: Utvikling i antall ansatte
Antall ansatte i Finanstilsynet har de siste årene vært som følger:
• 2017: 280
• 2018: 288
• 2019: 309
• 2020: 317
• 2021: 323
• 2022: 320
• 2023: 336
• 2024: 346

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over ansatte i staten, og viser årsgjennomsnittet for statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold». Tall for 2025 publiseres av SSB først i løpet av februar 2026.

Utvikling i sysselsetting
I tillegg til de konkrete tallene for antall ansatte i Finanstilsynet, kan det også være interessant å se hen til den samlede utviklingen i økonomien. De aller fleste nye jobbene under denne regjeringen har kommet i privat sektor. SSB sine nasjonalregnskapstall viser at antall sysselsatte i Norge har økt med 165 000 den tiden vi har styrt (sesongjusterte tall for perioden 3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025). Om lag 18 prosent av denne veksten har kommet i offentlig forvaltning, resten ute i bedriftene. Til sammenligning kom mer enn 40 prosent av sysselsettingsveksten i det offentlige i årene FrP og Høyre styrte. Man kan også se på SSB sin statistikk for antall jobber, som har blitt publisert siden 2016. Den viser at det de siste fire årene (3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025) samlet sett har blitt skapt flere nye jobber enn i Solbergs siste regjeringsperiode (3. kvartal 2017 – 3. kvartal 2021). For jobber i privat sektor er veksten på 38 000 nye jobber per år i Støres regjeringstid, mens den i Solbergs siste regjeringsperiode var på 19 000. Det står i kontrast til utviklingen i offentlig sektor, hvor veksten i nye jobber de siste fire årene har vært 8 700 per år, mens den var på 15 000 per år i Solbergs siste regjeringsperiode.

Nye regulerings- og tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Finanstilsynet har ligget fast i perioden 2021–2025 jf. Prop. 1 S (2020–2021) og tilsvarende for årene etter. Formålet med Finanstilsynets virksomhet fremgår også av den nye finanstilsynsloven som trådte i kraft 1. april 2025. Viktigere endringer i regulerings- og tilsynsoppgavene omtales i nevnte proposisjoner. Etatens økonomiske rammer og nærmere prioriteringer og resultatmål fremgår av de årlige tildelingsbrevene.
Skillet mellom nye regulerings- og tilsynsoppgaver og endringer i eksisterende oppgaver, er ikke opplagt. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har det vært en kraftig økning i EUs regelverksproduksjon på finansmarkedsområdet, blant annet for å utbedre svakheter i regulering og tilsyn som ble avdekket under krisen. De siste årene har regelverksproduksjonen ligget på et jevnt høyt nivå. I perioden 2022–2025 ble det vedtatt 328 rettsakter på finansmarkedsområdet, mens det i perioden 2018–2021 ble vedtatt 310 rettsakter. Norske finansmarkeder er dypt integrert med europeiske markeder, og det er derfor særlig viktig at norske markedsaktører til enhver tid så langt det lar seg gjøre kan forholde seg til den samme reguleringen som aktører i Europa for øvrig.
Eksempler på nye regulerings- og tilsynsoppgaver som har kommet til de seneste årene, og som i all hovedsak følger av gjennomføring av EU/EØS-regler i Norge:

• 2021:
o Innføring av nytt felleseuropeisk rapporteringsformat for noterte foretak, jf. ESEF (European Single Electronic Format)
o Gjennomføring av nye produktregler på fondsområdet – ELTIF (European Long-Term Investment Fund) (i kraft fra 2022), EuVECA (European Venture Capital Funds) og EuSEF (European Social Entrepreneurship Funds)

• 2022:
o Innføring av EUs bankpakke i Norge med endringer i kapitalkravregelverket, jf. CRR2 (Capital Requirements Regulation 2), CRD5 (Capital Requirements Directive V) og krisehåndteringsregelverket BRRD2 (Bank Recovery and Resolution Directive II)
o Utvidet oppfølging innen bærekraft til også å omfatte CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og mer systematisk integrering i tilsynet
o Ny lov om forsikringsformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn (i kraft fra 2023)
o EU-reglene for sanksjonsregimet i verdipapiroppgjøret trådte i kraft i norsk rett (CSDR – Settlement Discipline)
o Verdipapirsentralen ASA fikk tillatelse etter det nye europeiske regelverket CSDR (verdipapirsentralforordningen), med endrede tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
o Gjennomføring av EU-direktiv 2019/2162 (OMF-direktivet, European Covered Bonds Directive) i norsk rett medførte blant annet utvidede rapporteringskrav for OMF-kredittforetak til Finanstilsynet

• 2023:
o Tilsynet med markedsadferden ble utvidet med nye sanksjonsmuligheter og mer detaljert tilsyn med investorer og noterte foretak (shortsalg og flaggeplikt)
o Ny lov om låneformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn
o Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. trådte i kraft i norsk rett

• 2024:
o Utvidet ansvar knyttet til bærekraftsrapportering og kontroll av taksonomirapportering (taksonomiforordning og CSRD) (kontroller fra 2025)
o Utvidet tilsyn med verdipapirforetak om innsideinformasjon og verdsettelse av unoterte verdipapirer (verdipapirhandelloven)
o Større endringer i det felleseuropeiske regelverket for derivatmarkeder trådte i kraft i verdipapirhandelloven, jf. EMIR Refit (European Market Infrastructure Regulation Regulatory Fitness and Performance programme)

• 2025:
o Overtakelse av tilsynsoppgaver fra Oslo Børs (tilsyn med løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, tilsyn med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering samt rollen som tilbudsmyndighet ved offentlige oppkjøpstilbud)
o Nytt regelverk for kryptoeiendeler MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Endret kapitalkravregelverk for banker CRR3 (Capital Requirements Regulation 3) trådte i kraft
o Nye regler om verdipapirisering trådte i kraft, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Nytt regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) trådte i kraft, med nye tilsynsoppgaver for Finanstilsynet