Skriftlig spørsmål fra Tom Staahle (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:775 (2025-2026)
Innlevert: 12.12.2025
Sendt: 12.12.2025
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 19.12.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Tom Staahle (FrP)

Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden legge frem for Stortinget for å forebygge sekundærflytting, og når kan vi forvente å få dem til behandling?

Begrunnelse

I ordinær spørretime den 10. desember sa statsråd Stenseng følgende i et svar på mitt spørsmål om konsekvensene for kommuner med høy innvandring:

«Jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at vi får spredt bosetting, at vi målretter bosettingen på en bedre måte. Det er også derfor vi har skjerpet anmodningskriteriene, for vi vet at en stor andel av dem som går på sosialstønad, er flyktninger eller innvandrere. Så det å styre bosettingen og se på tiltak som kan forebygge sekundærflytting, slik at folk blir boende i sin bosettingskommune, vil også være et bidrag til at de kommunene som nå opplever en opphopning av levekårsutfordringer, blir avlastet, ved at færre flytter til kommunen og er avhengige av sosialstønad.»

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Spørsmålet ble opprinnelig sendt til kommunal- og distriksminister Bjørn Skjæran, men ettersom dette ligger under mitt ansvarsområde, er spørsmålet overført til meg.

Innledningsvis ønsker jeg å presisere at flytting kan være hensiktsmessig, for eksempel for å ta utdanning eller arbeid. Når flyttingen medfører negative konsekvenser for den enkelte eller for tilflyttingskommunene, omtales dette som uønsket sekundærflytting.

Regjeringen jobber aktivt med å finne treffsikre tiltak for å begrense uønsket sekundærflytting. Eventuelle nye tiltak må skje innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser og ikke være strid med forbudet mot diskriminering.

For 2026 har jeg skjerpet anmodningskriteriene, som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) legger til grunn når de anmoder kommunene om å bosette flyktninger. De skjerpede kriteriene innebærer at det i større grad skal tas hensyn til kommuner som har levekårsutfordringer, høy innvandrerandel og som mottar høy grad av sekundærflytting. Det legges også større vekt på treffsikker bosetting. Det innebærer bl.a. at flyktninger skal ha gode muligheter for å få kvalifisering, videregående opplæring (særlig fag- og yrkesopplæring), utdanning eller arbeid, og det skal legges stor vekt på arbeidsmarkedet i regionen ved valg av kommune for bosetting. Det kan bidra til at flere blir boende lenger i kommunen de har blitt bosatt i. Arbeidet med mer treffsikker bosetting fortsetter i 2026.

Dagens regelverk skal bidra til at flyktninger som ikke er selvhjulpne skal bli boende i bosettingskommunen de fem første årene når kommunen mottar integreringstilskudd. Tilflyttingskommunene kan avslå søknader om sosialhjelp fra flyktninger som flytter i denne perioden med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre flyttingen er avtalt eller det er åpenbart urimelig å avslå søknaden. Regjeringen vil tydeliggjøre ovenfor kommunene at de kan bruke regelverket for å begrense flytting mellom kommuner. Flyktninger kan likevel velge å flytte, men det kan innebære avslag på sosialhjelp. Jeg vil vurdere ytterligere tiltak som kommuniserer tydelig til flyktninger og fordrevne og til kommuner om mulige konsekvenser ved sekundærflytting mht. bortfall av sosialhjelp.

For at flyktninger skal bli selvforsørget og boende i kommunen de er bosatt i, er det viktigste å sikre god bosetting og integrering. Kutt i kvalifisering, norskopplæring og andre tiltak som bidrar til økt integrering vil derimot kunne ha motsatt effekt.

I integreringsmeldingen (Meld. St. 17 (2023-2024)) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp varslet regjeringen at det skal legges større vekt på muligheter for arbeid og utdanning i bosettingsarbeidet. Regjeringen jobber for å bedre integrering, herunder styrke norskferdigheter og øke sysselsettingen blant flyktninger. Fra 1. januar 2026 trer det i kraft flere endringer i integreringsregelverket, som skal bidra til økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet. Vi har også sørget for et nasjonalt digitalt tilbud om norskopplæring som kan kombineres med arbeid eller utdanning. Alt med mål om mer fleksibilitet og økt overgang til arbeid.

Regjeringen vil stille tydeligere krav til nyankomne innvandrere og har derfor foreslått å innføre en integreringserklæring. Erklæringen skal tydeliggjøre at innvandrere skal lære seg norsk, delta i samfunnet, komme i jobb og forsørge seg selv. Det skal ikke være tvil om hvilke plikter og rettigheter som gjelder i Norge.

Avslutningsvis viser jeg også til at regjeringen har igangsatt arbeid med en ny integreringsstrategi for å ta tak i noen av de mest alvorlige utfordringene på integreringsfeltet. Det gjelder lav arbeidsdeltakelse, levekårsutfordringer og segregering, og kulturelle barrierer som står i veien for deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Strategien skal vise hvordan regjeringen vil imøtekomme disse utfordringene frem mot 2030. Vi vil bruke tid på involvering av ulike miljøer og relevante aktører, herunder kommuner som kjenner til disse utfordringene, og vil legge fram planen våren 2027.