Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden at ordningen med særskilt bo- og omsorgsløsning (såkalte særbol) for asylsøkere fungerer etter hensikten, og vil statsråden vurdere å avvikle ordningen eller endre regelverket slik at personer som vurderes som for farlige til å bo i ordinære mottak, ikke tas imot i Norge og skal holdes i lukkede mottak frem til utsendelse?

Begrunnelse

Ordningen med særbol er etablert for å håndtere asylsøkere som UDI vurderer som for syke eller for farlige til å bo i ordinære mottak. Et eksempel er mottaket på Rødbergodden i Troms, hvor det bor personer med omfattende utfordringer knyttet til helse og atferd. Ifølge lokale medier har politiet i Troms rykket ut til mottaket flere ganger i uken, og innbyggere i området uttrykker frykt for å møte beboerne. Det rapporteres om innbrudd, tyveri av mat og andre urovekkende hendelser.
Politiets ressurser brukes i stor grad til oppfølging av beboere i særbol, fremfor å bekjempe kriminalitet ellers. Dette innebærer en betydelig belastning for politiet og lokalsamfunnet.
Det er også et overordnet spørsmål om Norge bør ta imot personer som vurderes som så farlige at de krever særbehandling.

Svar

Astri Aas-Hansen: Etter utlendingsloven skal en utlending som søker beskyttelse gis tilbud om innkvartering. Ansvaret for opprettelse, drift og nedleggelse av asylmottak er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Det samme gjelder ansvaret for å bestemme hvilket asylmottak den enkelte asylsøker skal bo i.
Det er til enhver tid enkelte personer som det er utfordrende å ivareta i ordinære asylmottak, blant annet på grunn av adferdsutfordringer, rusproblematikk og utagerende oppførsel. Et ordinært mottak huser ofte rundt 150 personer, og bemanningen er begrenset, vanligvis med ansatte til stede kun på dagtid i ukedagene.
For å sikre tryggheten til familier og øvrige beboere i asylmottakene, har UDI etablert ordningen med særskilt bo- og omsorgsløsning, såkalt særbol. Det finnes i dag to slike mottak, som har betydelig høyere bemanning og strengere kompetansekrav enn ordinære mottak. Personer som bor på særbol, gjør det fordi UDI har kommet til at de ikke kan ivaretas forsvarlig i et ordinært mottak og derfor har behov for tett oppfølging. Dette er et frivillig botilbud, men de som får tilbud om å bo på særbol, får ingen andre mottakstilbud om de takker nei.
Per i dag bor 24 personer på særbol, hvorav noen har utreiseplikt og flere har rett til bosetting med offentlig hjelp. De som er utreisepliktige, er en prioritert gruppe for UDI å jobbe for at skal forlate landet. De som har rett på bosetting, er det prioritert for UDI å jobbe for at blir bosatt i en kommune. For alle beboere er målet at oppholdet skal være kortvarig, og at de stabiliseres slik at de enten kan bosettes, returneres eller flytte til et annet mottak så raskt som mulig.
Erfaringene med ordningen er jevnt over gode. Det er få alvorlige hendelser knyttet til særbolmottakene, og UDIs syn er at ordningen bidrar til et trygt og forsvarlig bomiljø i ordinære mottak. Særbolene har høy kompetanse og god bemanning, noe som reduserer risiko og adferdsutfordringer. Når det gjelder hendelser ved Rødbergodden, som representanten trekker frem i sin begrunnelse, og som tidligere er omtalt i lokalpressen, har UDI og mottaket gjennom høsten hatt tett dialog med lokalt politi, Senja kommune og lokalsamfunnet. Denne dialogen har resultert i tiltak fra mottakets side, som har bedret forholdene som ble opplevd som utfordrende.
Jeg forventer at UDI til enhver tid vurderer egnede tiltak for å ivareta tryggheten og omsorgen for alle beboere i mottak, inkludert dem med særskilte behov, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Per nå kan jeg ikke se behov for å endre regelverket.