Spørsmål

Henrik Gottfries Kierulf (H): Hvordan vurderer statsråden situasjonen for bedrifter som Norske Skog, som har gjennomført det grønne skiftet og nå opplever å bli "straffet" ved å bli ekskludert fra EU-ETS kvotehandelssystem, og vil statsråden gjøre noe for å forhindre eller kompensere for det store inntektsbortfallet som frikvoter gir, og bidra til å opprettholde bedrifters konkurransekraft?

Begrunnelse

Miljødirektoratet har fattet vedtak om å ekskludere Norske Skog sine papirfabrikker på Skogn og i Halden fra EUs klimavotesystem, til tross for at bedriften har investert tungt i grønn teknologi og har lykkes med å redusere sine utslipp. Dette vedtaket innebærer at Norske Skog mister retten til vederlagsfrie kvoter, og står overfor betydelige økonomiske tap – som kan svekke både konkurransekraft og videre omstillingsevne.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Norske Skog sin klagesak er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Det er dermed svært begrenset hva jeg kan si om denne saken.
Jeg ønsker at bedrifter som investerer i grønn omstilling, skal oppleve at de har gode og stabile rammevilkår. EU besluttet imidlertid i 2023 å innføre en ny regel som påvirker Norske Skog sine to produksjonsanlegg negativt. Fire andre norske anlegg blir også påvirket av den samme regelen. Regelen sier at kvotepliktige virksomheter skal tas ut av kvotesystemet fra og med 2026 hvis utslippene fra forbrenning av bærekraftig biomasse stod for mer enn 95 % av de totale utslippene fra virksomheten i årene 2019-2023. Dette er en innstramming fra tidligere regelverk, som ekskluderte virksomheter dersom de brant 100 % biomasse.
Virksomheter som tas ut av kvotesystemet, slipper å levere klimakvoter til oppgjør, men får heller ikke tildelt kvoter vederlagsfritt. EU har forklart at de gjør denne endringen for å unngå at virksomheter som forbrenner mye biomasse og får nulltelt disse utslippene, får overført store verdier i form av vederlagsfrie kvoter når virksomhetene ikke har kvotepliktige utslipp og dermed ikke trenger klimakvotene. Tildeling til virksomheter som ikke har utslipp, kan ha noen uheldige sider, da det er satt et tak på samlet antall vederlagsfrie kvoter i systemet. Den nye regelen som ekskluderer anlegg som forbrenner mye biomasse, vil bidra til at de vederlagsfrie kvotene blir mer jevnt fordelt til de sektorene som anses som utsatt for karbonlekkasje. At terskelverdien settes til akkurat 95 %, er ifølge Kommisjonen en avveining mellom fordeler og ulemper for virksomheter som blir værende i systemet. Da terskelen var 100 %, kunne anleggene spekulere i innblanding av små mengder fossilt brensel i produksjonen. Når det kreves minst 5 % fossilandel for at anlegget skal forbli kvotepliktig, vil det bli betydelige kvotekostnader for virksomheter som spekulerer i å forbrenne fossilt brensel for å bli værende i systemet. Ifølge Kommisjonen er denne terskelverdien tilstrekkelig høy til å fungere som et dis-insentiv mot å spekulere i innblanding av fossilt brensel.
Norge deltar i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen. Regelverket er harmonisert for å sikre likebehandling av virksomheter på tvers av land. De aktuelle endringene i klimakvoteregelverket ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i desember 2023. Endringen i kvoteregelverket gjelder derfor også for norske virksomheter, og Norge kan ikke se bort fra EU-regelverket når vi beregner tildelingen av vederlagsfrie kvoter til virksomheter i Norge. Dersom det finnes et handlingsrom i regelverket, vil regjeringen bruke det til fordel for norsk industri.