Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Dette handler ikke bare isolert sett om disse fiskerne men om rettssikkerheten for alle ansatte fiskere.
Hva er statsrådens tolkning av regelverket og vil statsråden engasjere seg i saken slik at de omtalte fiskerne i denne saken får sin lønn?

Begrunnelse

Ansatte på fiskebåter betales lott for det arbeidet som de utførere i forbindelse med fiske og noen har også hyre som tillegg.
Seks personer som jobbet i et fiskebåtrederi gikk til sak mot rederiet på grunn av ubetalt lott. Rettssaken vant de på alle punkter, og rederiet ble dømt til å betale de seks ansatte totalt 2 706 206 kroner. Rederiet gikk konkurs uten at de ansatte hadde mottatt lotten som rederiet var dømt til å betale. De tidligere ansatte trodde da at de var sikret å få utbetalt pengene gjennom Navs lønnsgarantifond etter at rederiet ble slått konkurs men de ble overrasket da de fikk vite at bostyrer mener at lotten ikke er arbeidsinntekt, men heller regnes som næringsinntekt. Hvis dette får stå, kan alle rederier i praksis unngå lønnsansvar ved å kalle betaling for «lott» og skyve ansvaret over på arbeidstakerne. De tidligere ansatte peker på at Sjømannsloven paragraf 19 slår fast at lott kan avtales som lønn, og at de har jobbet som ansatte under rederiets styring og ledelse.

Svar

Kjersti Stenseng: Staten garanterer med visse begrensninger for krav på lønn og dermed likestilte krav som ikke kan dekkes på grunn av konkursåpning hos arbeidsgiveren. Med «lønn og dermed likestilte krav» siktes det til godtgjørelse for arbeidet arbeidstakeren har utført. Visse typer natural- og kontantytelser omfattes av ordlyden i den grad de er ment som vederlag for utført arbeid.
Lønnsgarantien omfatter forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, herunder feriepenger, krav på arbeidsgiver for pensjon og tapt arbeidsvederlag, i tillegg til renter og kostnader ved inndrivelse av slike krav. At kravet på lønn og annet vederlag må være opptjent i et tjenesteforhold, innebærer at garantien er forbeholdt arbeidstakere, og er avgrenset mot selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere.
Garantien dekker lønn og annet vederlag og pensjonsytelser for inntil seks måneder. Kravet må være forfalt til betaling i løpet av de siste tolv månedene før fristdagen, dvs. den dagen begjæring om konkurs kom inn til tingretten. Garantien dekker også feriepenger opptjent i samme år som fristdagen i konkursen, og året før. Dekningen er begrenset oppad til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Etter konkursåpning dekkes krav i inntil én måned, regnet fra konkursåpningsdagen.
Fiskere har ofte et sammensatt lønnssystem som skiller seg fra ordinære lønnsutbetalinger. Vederlag for arbeidsinnsats i fiskeri gis i form av lott og/eller hyre. Lott er en andel av det økonomiske utbyttet fra fisket, og fastsettes som en bestemt andel av fangstens bruttoverdi med fradrag for driftsutgifter/fellesutgifter. I skattemessig sammenheng regnes lott som næringsinntekt. Fiskere kan også motta inntekt i form av hyre, som skattemessig regnes som arbeidsinntekt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at lønnsgarantiordningen vil kunne dekke både lott- og hyrekrav for sjøfolk der det foreligger et ansettelsesforhold, forutsatt at også de øvrige vilkårene for lønnsgarantidekning er oppfylt. I utgangspunktet vil sjøfolk også ha krav på feriepenger og vil kunne få dekning for dette gjennom lønnsgarantiordningen.
Fiskere og fangstfolk vil på visse vilkår også ha krav på dagpenger i henhold til forskrift 1. juni 2011 nr. 565 om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften), som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.
I spørsmålet vises det til en enkeltsak om utestående lottkrav og forholdet til lønnsgarantiordningen. Det er Arbeids- og velferdsetaten som behandler søknader om lønnsgaranti og eventuelle klager på avslag på lønnsgaranti. Jeg har ikke anledning til å uttale meg om eller gå inn i enkeltsaker som hører inn under Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at det i begrunnelsen for spørsmålet vises til § 19 i sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18. Sjømannsloven er opphevet og erstattet med skipsarbeidsloven av 21. juni 2013 nr. 102, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde.