Spørsmål

Julia Brännström Nordtug (FrP): Hvordan vurderer statsråden at sykepleierstudenter kan bestå legemiddelregningseksamen til tross for flere feil, og ved enkelte studiesteder ved bruk av flervalgsoppgaver, og hvordan vil statsråden sikre at nyutdannede sykepleiere har nødvendig kompetanse for forsvarlig legemiddelhåndtering og mener statsråden at et nasjonalt minstekrav bør gjeninnføres?

Begrunnelse

Etter innføringen av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfag (RETHOS) i 2020 ble kravet om minst 100 prosent riktig på legemiddelregningseksamen i sykepleierutdanningen fjernet. Fra opptak i 2025 ble også kravet om karakteren 3 i praktisk matematikk tatt bort for søkere til utdanningen. Ved flere utdanningsinstitusjoner ser vi nå at studenter kan bestå legemiddelregningseksamen med flere feil, og at eksamen enkelte steder gjennomføres som flervalgsoppgaver. NSF Student gjennomførte tidligere i år en undersøkelse blant sykepleierstudenter, som viste at kun 54 prosent av respondentene føler seg rustet til å håndtere legemidler etter endt utdanning. En av respondentene skrev følgende i undersøkelsen:

«Det føles utrygt å ikke vite om en selv eller medstudenter egentlig kan det man skal, når man er ferdig med studiene.»

Svar

Sigrun Aasland: Sykepleierutdanningene ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Det er universitetene og høyskolene som har ansvaret for å sørge for at studentene får den kompetansen de skal ha gjennom utdanningene. Utdanningsinstitusjonene har mulighet til å innrette eksamen slik de mener er mest hensiktsmessig. Det at institusjonene velger å legge opp eksamen ulikt betyr ikke at kravene til kompetanse etter fullført utdanning er ulike eller senket.
Etter at regjeringen fjernet karakterkravene i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanning har vi sett en positiv trend for søkningen og opptak til sykepleierutdanningene. Vi vet at vi kommer til å trenge mange flere sykepleiere i årene som kommer. Heller ikke denne endringen betyr at kravene til ferdige utdannende sykepleiere er lavere, og høyskolene og universitetene har fortsatt det samme ansvaret for å sørge for den samlede kompetansen etter endt utdanning.
Som representanten er inne på har det vært endringer i styringssystemet for helse- og sosialfagutdanningene gjennom Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Sykepleierutdanningene er i dag omfattet av forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Til forskjell fra den tidligere rammeplanen for sykepleierutdanningen, så er det beskrevet hvilken kompetanse og ferdigheter studentene skal ha ved endt utdanning. Dette er beskrevet som læringsutbyttebeskrivelser. Når det gjelder medikamentregning så kan kandidaten etter endt utdanning «planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk».
Representanten spør om det bør innføres nasjonale minstekrav. Jeg er kjent med at noen mener det bør innføres en nasjonal deleksamen for medikamentregning i sykepleierutdanningen. I Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet sa regjeringen at vi vil evaluere ordningen med nasjonal deleksamen, som benyttes for utvalgte fag i sykepleieutdanningene. Dette for å sikre at tiltaket faktisk bidrar til formålet. Oppdraget om å gjennomføre evalueringen er utlyst, og jeg vil avvente rapporten fra denne evalueringen, som skal leveres i 2026, før jeg vurderer hvorvidt det er behov for flere nasjonale deleksamener.