Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Hvordan mener samferdselsministeren at Akershus fylkeskommune skal klare å opprettholde et nødvendig og forsvarlig kollektivtilbud for innbyggerne når togene ikke fungerer, trafikkbelastningen øker som følge av stengingen av Ring 1, og regjeringen samtidig kutter den økonomiske kompensasjonen som ble forespeilet for hele stengningsperioden, og mener statsråden at dette er en ansvarlig politikk for en av landets største og raskest voksende regioner, og hvordan vil han hindre at situasjonen utvikler seg til enda større kaos i regionen?

Begrunnelse

I forbindelse med stengingen av Ring 1 har Akershus fylkeskommune i 2025 mottatt 30 millioner kroner i statlig kompensasjon for å styrke busstilbudet som følge av det omfattende trafikkaoset og behovet for å få flere reisende over på kollektivtransport. Fylkeskommunen har i tillegg måttet bidra med 15 millioner kroner av egne midler for å sikre et tilstrekkelig busstilbud i 2025.
Ring 1 skal etter planene være stengt til og med 2027. Det har derfor ligget til grunn – både faglig og politisk – at kompensasjonsordningen på 30 millioner kroner årlig skulle videreføres så lenge stengingen varer. Dette er spesielt viktig fordi togtilbudet i Oslo-regionen fortsatt er svært uforutsigbart, med hyppige forsinkelser, innstillinger og overfylte avganger. Situasjonen gjør det krevende for innbyggerne å stole på kollektivtilbudet, og mange velger bilen.
Regjeringen har nå likevel foreslått å fjerne denne bevilgningen i statsbudsjettet for 2026. Dette rammer Akershus hardt, et vekstfylke som allerede får mindre frie midler under denne regjeringen. Konsekvensene kan bli ytterligere forverring av trafikkavviklingen og et kollektivsystem som ikke klarer å håndtere behovet i Oslo-regionen.

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Stortingets behandling av nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 ble det lagt til grunn å bruke 30 mill. kr av bevilgningen på kap. 1332, post 66 til et særskilt tilskudd til Akershus fylkeskommune for å styrke kollektivtilbudet som følge av den midlertidige stengingen av Ring 1 i Oslo sentrum. Det var en forutsetning for tilskuddet at Akershus fylkeskommune selv bidro med minst 50 pst. av det beløpet som staten stilte til disposisjon, og at det ble benyttet til det samme formålet. Det ble også presisert at dette ikke innebærer bindinger for kommende budsjettår. Statens vegvesen rapporterer at de 30 mill. kr er utbetalt til fylkeskommunen og opplyser videre at prognosen for bruk av disse midlene i 2025 er på 25 mill. kr av den samlede styrkingen på 45 mill. kr. Mindreforbruket vil etter planen bli benyttet i løpet av 1. tertial 2026.
I Prop. 1 S (2025-2026) for Samferdselsdepartementet er status for tilskuddet omtalt. Der går det frem hva tilskuddet er blitt brukt til. Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 522.
Den grunnleggende utfordringen for jernbanen på Østlandet er knyttet til slitt og overbelastet infrastruktur og gamle togsett. Dette har regjeringen tatt tak i, både gjennom Nasjonal transportplan og i de årlige statsbudsjettene. Bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyelse har økt kraftig, det pågår store utbyggingsprosjekter flere steder på Østlandet og det er bestilt mange nye tog. Det vil ta tid før disse tiltakene gir full effekt.
På kort sikt er det gjennomført flere tiltak, bl.a. økt vedlikehold og forbedring av togsett samt at Vygruppen har hentet tog fra andre deler av landet til Østlandet.
I løpet av 2026/27 leveres det 36 nye lokaltog og 19 nye regiontog som medfører at de eldste togsettene skal fases ut. De nye lokaltogene har dessuten 40 prosent høyere transportkapasitet sammenlignet med dagens togsett. Senest fra 2028 vil alle reisende kunne bruke alle tog når tilbringertjenesten til/fra Oslo lufthavn integreres i det ordinære togtilbudet på Østlandet. Dette vil gi flere avganger og høyere transportkapasitet for pendlere på strekningen Drammen-Lillestrøm. Om få år vil de reisende på Østlandet derfor få et bedre togtilbud med bedre plass om bord og bedre punktlighet.
Fylkeskommunene er et selvstendig forvaltningsnivå med ansvar for å prioritere innenfor rammen av sine frie inntekter. Regjeringen har styrket økonomien i fylkeskommunene betydelig de siste årene. I statsbudsjettet for 2025 fikk fylkeskommunene en realvekst på 2,35 milliarder kroner i frie inntekter, der 300 millioner kroner var begrunnet med samferdsel. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 vedtok Stortinget å øke de frie inntektene til fylkeskommunene med 500 millioner kroner, begrunnet med økt satsing på samferdsel.
I budsjettforslaget for 2026 legger regjeringen opp til en realvekst i de frie inntektene til kommunesektoren på 4,2 milliarder kroner. Av denne veksten blir 1 milliard kroner fordelt til fylkeskommunene, noe som vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å prioritere samferdselsoppgaver, herunder kollektivtransporten. I budsjettavtalen mellom Ap, MDG, Sp, SV og Rødt er det enighet om en ytterligere økning i kommunenes vekst i frie inntekter med 3 milliarder kroner, mens fylkeskommunenes vekst i frie inntekter øker med 1,1 milliarder kroner. Dette gir en total vekst for fylkeskommunene på 2,1 milliarder kroner. I budsjettforliket er 1 milliard kroner av veksten begrunnet med å styrke kollektivtilbudet.
Med utgangspunkt i kostnadsøkningene på kollektivtransport har regjeringen besluttet å skaffe til veie et bedre kunnskapsgrunnlag på området. Vi har sendt et felles oppdrag til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen om å gjennomføre en kartlegging og analyse av utvikling i tilbud og kostnader i fylkeskommunal kollektivtransport. Analysen skal gi et faglig grunnlag som kan brukes i Samferdselsdepartementets videre vurderinger av virkemidler og rammevilkår for fylkeskommunal kollektivtransport.