Skriftlig spørsmål fra Mudassar Kapur (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:628 (2025-2026)
Innlevert: 26.11.2025
Sendt: 27.11.2025
Besvart: 04.12.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Mudassar Kapur (H)

Spørsmål

Mudassar Kapur (H): Hva er bakgrunnen for at regjeringen nok en gang la frem et statsbudsjett der barnevernet i Oslo forskjellsbehandles?  

Begrunnelse

Det blågrønne byrådet i Oslo har de siste to årene utviklet den beste verktøykassen i Norge for å bekjempe ungdomskriminalitet og utenforskap. Tiltakene kalles Hovedstadsløftet, og spenner fra forebyggende tiltak og tidlig innsats, til tiltak rettet mot gjengangere som vil ut av kriminelle miljøer. Byrådet setter av 123 millioner kroner mer til denne satsingen i sitt budsjett for neste år.
Oslo kommune gjør mye og skal gjøre mye, men løsningene i kampen mot ungdomskriminalitet ligger i et samarbeid mellom stat og kommune.
Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere ungdomskriminalitet, spesielt for barn som viser utfordringer og har risikofaktorer. Likevel får barnevernet i Oslo kun kompensert for om lag halvparten per barn fra staten sammenlignet med alle andre steder i Norge, selv om Stortinget allerede for et år siden var klar på at Oslos barnevern skal likebehandles med resten av landet.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Alle barn som trenger omsorg og støtte fra barnevernet skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, uavhengig av hvor de bor og hvordan barnevernet er organisert der.
I Oslo er barnevernet organisert annerledes enn i resten av landet, da Oslo kommune som den eneste kommunen i landet har ansvaret også for andrelinjen i barnevernet, som inkluderer barnevernsinstitusjoner og spesialiserte fosterhjem. Slik har det vært siden staten i 2004 overtok ansvaret for alle barnevernsoppgaver som tidligere lå hos fylkeskommunen, med unntak av i Oslo. Det ble vurdert at Oslo kommune hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og kommunen ønsket også å fortsette å ha denne oppgaven.
Finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo er derfor også annerledes og skjer med et særskilt fylkeskommunalt rammetilskudd. Tilskuddet justeres årlig med den anslåtte pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren, og siden 2015 blir tilskuddet også justert med anslått vekst i 1-18-åringer i Oslo. I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen på bakgrunn av dette å gi 895,4 mill. kroner i tilskudd til andrelinjebarnevernet i Oslo. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt er det enighet om å øke tilskuddet med ytterligere 50 mill. kroner i 2026.
Regjeringen har i tillegg prioritert flere tiltak for et bedre barnevern i Oslo, blant annet én-til-én oppfølging av unge som begår eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet, og et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. Vi har også prioritert midler til forebyggende arbeid mot barn og unge, som for eksempel beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende arbeid, og vi har prioritert å styrke kommuneøkonomien.
Jeg har stor forståelse for at situasjonen for Oslo kommune er krevende. Som resten av landet har Oslo opplevd økte kostnader i barnevernet og barn med større og mer sammensatte utfordringer.
Like fullt har regjeringen etter en helhetlig vurdering ikke foreslått endringer i dagens statlige finansiering av barnevernet i Oslo nå. Jeg viser til omtalen i Prop 1 S (2025-2026) for Barne- og familiedepartementet hvor flertallsmerknaden fra familie- og kulturkomiteen om finansiering av barnevernet i Oslo er svart ut.
Hovedårsaken til det er at verken bevilgningen eller oppgavene til hhv. Bufetat og andrelinjebarnevernet i Oslo er direkte sammenlignbare. Bufetats ansvar for andrelinjebarnevernet for alle landets kommuner innebærer bl.a. at etaten også må støtte kommuner med ulike forutsetninger for sin dialog og samhandling med Bufetat når de har behov for tiltak i andrelinjebarnevernet. Bufetat kan heller ikke på samme måte som Oslo kommune se hele tiltakskjeden i barnevernet i sammenheng. Bufetat må levere på bistandsplikten overfor kommunene når et barn trenger institusjonsplass.
Nylig mottok jeg rapporten Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste, som i hovedsak omhandler organiseringen av det statlige barnevernet. Rapporten har også kommet med anbefalinger om tiltak som skal bidra til bedre samarbeid mellom Oslo kommune, Bufdir og Bufetat og om organiseringen av barnevernet i Oslo. Det er viktig at anbefalingene i rapporten gjennomgås og vurderes grundig, og derfor er rapporten sendt på bred og åpen høring, med frist i slutten av januar. For det som omhandler Oslo direkte, vil særlig høringssvaret fra Oslo kommune være sentralt i regjeringens arbeid videre. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med Oslo kommune og har allerede gjennomført et møte med byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune der vi blant annet diskuterte Oslos foreløpige vurderinger av selve rapporten og anbefalingene som er relevante for Oslo. Jeg vil fortsette dialogen med Oslo kommune etter høringen av rapporten.