Begrunnelse

Sjøforsvaret senket i september i år den utrangerte fregatten KNM Bergen. Den tjente som mål i en øvelse. Vraket ligger 125 meters dyp på kanten av fiskefeltet Sveinsgrunnen utenfor Senja.

Fiskarlaget krever vraket hevet. Det samme gjør ordfører i Senja kommune. Vraket er til hinder for fisket.

Det er «svært uheldig» dersom utrangerte fregatter havner på havbunnen, skrev Miljødepartementet i 2009 til forsvarsdepartementet. Statens forurensningstilsyn anbefalte at stålet skulle gå til gjenvinning. Forsvaret sa seg enig og meldte at praksisen med å senke fregatter ville opphøre.

Forurensingsloven krever at den som planlegger tiltak, som vil føre til forurensing, søker om tillatelse. For Forsvaret gjelder et unntak. Det gis søknadsfrihet for «vanlig forurensing» som ikke medfører «nevneverdige ulemper». Miljødirektoratet ga forsvaret adgang til å benytte dette unntaket uten tilgang på informasjon om hvor fartøyet skulle senkes, men bad dem «avklare egnet lokalitet med berørt kommune og statsforvalteren». Det ble ikke gjort.

Begrepet «vanlig forurensning» knytter seg til hvilket omfang og hvilke virkninger forurensingen har. En hundre meter lang fregatt i et fiskefelt kan vanskelig betegnes som vanlig. Miljødirektoratet har her tatt stilling til søknadsfrihet uten å sørge for å få på bordet informasjon som vil være avgjørende for beslutningen.

Men den som planlegger å iverksette forurensende tiltak, har også en plikt til undersøke om kriterier for søknadsfrihet er oppfylt. Forsvaret fikk i konsultasjon med Fiskeridirektoratet vite at senkingen på Sveinsgrunnen ville «innebære en fortrenging av fiskeinteressene». Fiskeri-interessene ble ikke hørt. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdige ulemper er lav. Forsvaret måtte være klar over at tiltaket var søknadspliktig.

Søknad ville sikret en saksbehandling i samsvar med forvaltningslovens krav og vi ville fått en reell vurdering av miljøkonsekvenser. Senking inne på et fiskefelt ville vært hindret.