Skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:562 (2025-2026)
Innlevert: 21.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 28.11.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Marthe Hammer (SV)

Spørsmål

Marthe Hammer (SV): I Sevilla i sommar vart FNs medlemsland einige om ei avtale med forpliktingar innan internasjonalt skattesamarbeid. Progressivitet i skattesystema for å bekjempe ulikheit, likestilling, klima og miljø, land-for-land-rapportering og eit globalt register for eigentlege eigarar var sentrale tema. I desember skal Noreg sende inn skriftleg innspel til forhandlingane om skattekonvensjon i FN.
Korleis vil Noreg følge opp forpliktingane i Sevilla-avtalen i innspelet til forhandlingane om ein skattekonvensjon i FN?

Begrunnelse

Oppnåing av berekraftsmåla er ein sentral grunn til at prosessen mot ein skattekonvensjon i FN starta. I mandatet (Terms of Reference – ToR) for skattkonvensjonen anerkjenne FNs generalforsamling at eit rammeverk for internasjonalt skattesamarbeid er avgjerande for oppnåinga av berekraftsmåla, i tillegg til at skattekonvensjonen skal bidra til oppfylling av menneskerettane.
Mandatet til komiteen som skal forhandle fram ein skattekonvensjon er tydeleg: ein rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid skal vere i tråd med Agenda 2030 og Addis Ababa Action Agenda, og bidra til å oppnå FN sine berekraftsmål. I formåla for konvensjonen står det at ein skal “etablere eit inkluderande, rettferdig, transparent, effektivt og virkningsfullt internasjonalt skattesystem for berekraftig utvikling, med sikte på å styrke legitimitet, forutsigbarheit, motstandsdyktigheit og rettferd i internasjonale skattereglar, samtidig som ein handsamar utfordringar knytt til styrking av nasjonal ressursmobilisering.” I sluttdokumentet frå den fjerde internasjonale konferansen om finansiering for utvikling, Compromiso de Sevilla, vart fleire beslutningar tatt for å sikre at skattkonvensjonen bidrar til berekraftig utvikling. Sluttdokumentet slår fast at medlemslandene vil fremme progressivitet og effektivitet i skattesystema for å bekjempe ulikheit. Dei vart også einige om å fremme progressive skattesystem og effektiv og rettferdig offentleg pengebruk. Dokumentet gir også grunnlag for å utrede initiativ som ein sentralisert, offentleg database for land-for-land-rapportar, og eit globalt register over reelle rettighetshavere. FNs medlemsland bekrefta også at oppfyllinga av menneskerettar og grunnleggande fridomar for alle – inkludert sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettar – også inkluderar retten til utvikling.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Noreg var medtilretteleggjar for Compromiso de Sevilla, sluttdokumentet etter den fjerde finansieringskonferansen for utvikling i Sevilla i sommar. Noreg deltek òg aktivt i forhandlingane om FNs rammekonvensjon for internasjonalt skattesamarbeid. Noreg arbeider for at FNs rammekonvensjon skal komplementere internasjonalt skattesamarbeid, mellom anna ved å bidra med effektive verktøy i arbeidet mot skatteunndraging og -omgåing, og vere i tråd med folkeretten for øvrig. Vi vernar òg om eigne skatteinteresser og norsk næringsliv sine interesser i prosessen.
Noreg er som ei lita, open økonomi ein pådrivar for eit stabilt og regelbasert rammeverk for global handel, og vi nyt godt av eit omfattande samarbeid med andre lands skattemyndigheiter, mellom anna deling av land-for-land-rapportar. Utforminga av det internasjonale skatterammeverket har stor betydning for den globale økonomien og dermed store velferdseffektar, særleg for mindre økonomiar. Vi ønskjer derfor at konvensjonen skal byggje på eit godt data- og analysegrunnlag.
Compromiso de Sevilla har som hovudmål å mobilisere finansiering for berekraftig utvikling frå alle kjelder, og å bidra til rettferdig reform av den internasjonale finansarkitekturen. Sluttdokumentet gir ei politisk forplikting til å innrette nasjonale skattesystem slik representanten peikar på, og å gi land støtte til dette gjennom til dømes kapasitetsbygging. Likeeins forpliktar medlemslanda seg til å styrkje internasjonalt skattesamarbeid og sørgje for at dette reflekterer land sine ulike behov, prioriteringar og kapasitet.
FNs rammekonvensjon for skatt er eit av verktøya som kan bidra til å nå måla i Compromiso de Sevilla dersom konvensjonen får brei tilslutning. Som nemnt deltek Noreg òg i fleire andre internasjonale skattesamarbeid. Vi har eit stort nettverk av bilaterale skatteavtalar som er gode verktøy for skattesamarbeid. Noreg deltek i OECD, Inclusive Framework on BEPS og Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes. Desse foraene har gjort store framsteg, særleg knytta til informasjonsdeling mellom skatteadministrasjoner.
Fleire av desse foraene vil òg vere godt eigna til å bidra i oppfølginga av dei politiske forpliktingane i Compromiso de Sevilla. Ei velfungerande skattekonvensjon i FN kan bidra til betre handheving av nasjonal skattelovgiving og dermed styrkje nasjonal ressursmobilisering gjennom land sine skattesystem. Dette kan vere ein viktig faktor for å styrkje tilliten til offentlege institusjonar og demokratiet. Det er viktig for Noreg at prosessen er inkluderande, og å motverke at han blir dominert av blokkpolitikk som ofte gjer seg gjeldande i multilaterale forhandlingsprosessar. Noreg legg vekt på at prosessen skal ha brei legitimitet blant medlemslanda, og at rammekonvensjonen får så brei tilslutning som mogleg.
Berekraftig utvikling er ein prioritert del av norsk politikk. I vårt innspel til den tredje forhandlingssesjonen for FNs skattekonvensjon har vi derfor understreka at berekraftig utvikling bør forankrast på eit overordna nivå i konvensjonsteksten, heller enn å avgrensast til ein enkelt artikkel. På den måten kan omsynet innarbeidast som eit tverrgåande prinsipp.