Skriftlig spørsmål fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:547 (2025-2026)
Innlevert: 20.11.2025
Sendt: 21.11.2025
Besvart: 28.11.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Liv Gustavsen (FrP)

Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Hva er dep. vurdering av sammenhengen mellom økt ungdomskriminalitet og det lave antallet institusjonsplasseringer for barnevernet i Oslo; hvilke tiltak vil ministeren iverksette for å sikre at kommuner med høyt registrert ungdomskriminalitet, som Oslo, har tilstrekkelig tilgang og vilje til institusjonsplassering når det er faglig begrunnet, og hvordan vil dep. følge opp utvalgets anbefalinger om styrket styring, nasjonale standarder og tilstrekkelig institusjonskapasitet, slik at økonomiske hensyn ikke går på bekostning av barns behov?

Begrunnelse

I lys av at kriminaliteten blant unge og da særlig gjentatt og alvorlig kriminalitet øker i byer som Oslo, jf. artikkel i Aftenposten denne uken, som viser at politiet til enhver tid registrerer mellom 40 og 60 barn med ti eller flere straffbare forhold per år. Samtidig sender barnevernet i Oslo relativt få av disse ungdommene til institusjonsplassering.
Videre viser rapporten «Omsorg og ansvar, Styring og organisering til barnas beste» fra ekspertutvalget at det er manglende nasjonal styring, kapasitet og kvalitet i institusjonsbarnevernets tilbud.
Det er alvorlig at barn og unge med gjentatt alvorlig kriminalitet viser seg å være en svært sårbar gruppe, og at det samtidig rapporteres at barnevernstjenesten sender få av disse til institusjonstilbud som er ment for dem. Dette skaper legitime spørsmål om hvorvidt barnevernets tiltak i tilstrekkelig grad dekker behovet for omsorg, behandling og beskyttelse hos barn med omfattende utfordringer. Rapporten fra ekspertutvalget peker på at strukturelle svakheter i organisering og styring gjør at kapasitet, kvalitet og kostnadskontroll er utilstrekkelig. Dersom kommunens økonomi eller prioriteringer hindrer tiltak som er faglig begrunnet, står vi i fare for at barn som både er i kriminalitetsmiljø og har omfattende behov, ikke får et likeverdig tilbud, med økt risiko for fortsatt kriminalitet og svekket oppvekst. Derfor er det nødvendig at departementet redegjør for hvordan nasjonale rammer og kommunalt ansvar sammen skal sikre at tiltakskjeden fungerer og at tiltak iverksettes når de trengs.


Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: De aller fleste barn og unge i Norge begår ikke kriminalitet, men utviklingen hvor unge som bryter loven, blir yngre, og lovbruddene mer alvorlige, er et samfunnsproblem regjeringen prioriterer svært høyt. Det er viktig å forebygge og forhindre at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet, og at de som bryter loven, møtes med raske, kloke og treffsikre reaksjoner og hjelp som får dem ut av kriminalitet.
De av barna i denne gruppen som trenger institusjonsplass i barnevernet, skal få det når de trenger det, uavhengig av hvor de bor. I Oslo har kommunen, som den eneste i landet, et helhetlig ansvar for barnevernet. Oslo kommune har derfor selv også ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner.
Oslo kommune bestemmer i utgangspunktet selv hvordan de skal organisere barnevernet, samtidig som de har ansvaret for at kommunen ivaretar sine lovpålagte oppgaver etter barnevernsloven. Kommunen har det hele og fulle ansvaret for finansieringen av barnevernet og velger selv hvordan finansieringsansvaret mellom bydelene og Barne- og familieetaten skal innrettes og fordeles.
Oslo kommune står i mange av de samme utfordringene som barnevernet ellers i landet, og samtidig har Oslo særskilte utfordringer med barne- og ungdomskriminaliteten. Regjeringen har derfor prioritert flere tiltak for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet i Oslo, blant annet tilskudd til én-til-én oppfølging av unge som begår eller står i fare for å begå alvorlig eller gjentakende kriminalitet, foreldrestøttende tiltak, samt etableringen av et nytt MST-team for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. Vi har også prioritert midler til beredskapsteam og skolemiljøteam, samt andre kriminalitetsforebyggende tiltak.
Når det gjelder årsaker til økning i kriminaliteten blant de yngste, oppnevnte regjeringen i august 2024 en ekspertgruppe som skulle vurdere tiltak rettet mot barn og unge under 18 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppen pekte i sin rapport på at årsakssammenheng mellom enkeltfaktorer og kriminalitetsutvikling er krevende å fastslå, men at det bør lyttes til politiets bekymringer knyttet til sosiale medier, rusbruk, fryktbasert taushetskultur og kriminelle nettverk. Det er på det rene at de fleste barn som utøver gjentatt eller alvorlig kriminalitet, har en svært belastende livssituasjon med få beskyttende faktorer, og at mange av dem selv har vært utsatt for vold.
Ekspertgruppen anbefalte en rekke tiltak, som regjeringen dels allerede er i gang med å følge opp, og dels vurderer for videre oppfølging. Det ble understreket at bedre samarbeid på tvers av sektorene vil bidra til at flere barn i denne gruppen får hjelp, og at dette kan forhindre at barnet får behov for inngripende tiltak som institusjonsopphold eller opphold i fengsel. Dette er derfor et prioritert område i oppfølgingen av rapporten, parallelt med at omstillingen av barnevernsinstitusjonene i tråd med kvalitetsløftet, jf. Prop. 83 L (2024–2025), er startet opp.
Regjeringen vil komme tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud for barn som begår eller står i fare for å begå gjentatt alvorlig kriminalitet.
Nylig mottok jeg rapporten Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste, som i hovedsak omhandler organiseringen av det statlige barnevernet. Det fremgår av rapporten at Oslo har en lavere andel barn i institusjon, men årsaken er ikke entydig klarlagt. Departementet har sendt rapporten på en bred og åpen høring, med frist i slutten av januar 2026. For de forslagene som omhandler Oslo direkte, vil høringssvaret fra Oslo kommune være særlig sentralt i regjeringens arbeid videre. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med Oslo kommune, og har allerede gjennomført møte med byråden. Jeg vil fortsette dialogen med Oslo kommune etter høringen av rapporten.