Skriftlig spørsmål fra Arild Hermstad (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:489 (2025-2026)
Innlevert: 16.11.2025
Sendt: 17.11.2025
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 23.11.2025 av energiminister Terje Aasland

Arild Hermstad (MDG)

Spørsmål

Arild Hermstad (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvilke insentiver han mener petroleumssektoren bør ha for å nå sine mål om utslippskutt i 2030 og 2050?

Begrunnelse

EUs klimakvotesystem ble innført for petroleumssektoren i 2005. Fram til i dag har petroleumsnæringen betalt for klimakvoter og en nasjonal CO2-avgift. Formålet med begge systemer er å kutte produksjonsutslipp. Norges utslippsgap øker i prognosene for 2026, og petroleumssektoren er ikke i rute for å nå sine egne mål.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen vil utvikle petroleumsvirksomheten gjennom å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. En forutsetning for dette er å videreføre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk. Stabile, forutsigbare og gode rammebetingelser for rettighetshaverne er avgjørende for å nå målene i petroleumspolitikken.

Å ivareta hensynet til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Et bredt virkemiddelapparat bidrar til at de ulike aktørene tar hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten, fra leting til utbygging, drift og avslutning.

Hovedvirkemidlene for å få ned utslippene av klimagasser på norsk kontinentalsokkel er utslippsprising gjennom kvoteplikt under det europeiske kvotesystemet (EU ETS) og CO2-avgift. I motsetning til annen kvotepliktig industri betaler petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen CO2-avgift i tillegg til utslippskvoter.

En høy utslippskostnad gjør at også relativt dyre utslippsreduserende tiltak blir lønnsomme for selskapene. Den eneste realistiske måte å redusere utslippene fra eksisterende innretninger er ved ombygging til full drift med kraft fra land eller nedstengning av plattform/produksjonsskip. Høye utslippskostnader har derfor gitt selskapene sterk egeninteresse av omlegging til med drift med kraft fra land.

De eksisterende innretningene som er egnet for hel eller delvis drift med kraft fra land har nå en slik løsning eller en slik løsning er under utbygging; eneste unntaket er prosjektet på Balder/Grane som utredes av rettighetshaverne.

Det eneste reelle alternativet for å redusere utslippene til nær null fra eksisterende innretninger de kommende årene vil derfor være gjennom nedstengning. Det ville innebære at samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon legges ned. Staten vil i så fall bli den store taperen. Departementet vil derfor sette i gang en ekstern utredning av hvilken effekt den doble virkemiddelbruken kan få for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveranser av olje og gass og produksjonsutslipp på kontinentalsokkelen, jf. Prop. 1 S (2025-2026) Energidepartementet.

Utslippene i petroleumssektoren er omfattet av EUs-kvotesystem (ETS). Petroleumssektoren i Norge inngår i kvotepliktig sektor i EØS-området og bidrar derigjennom til å nå klimamålene. Det er de samlede utslippene innenfor kvotesystemet EU ETS - ikke hva som skjer i ulike deler av kvotepliktig sektor i Norge – som er avgjørende for oppnåelsen av klimamålene. Med mindre norske utslipp eller næringsaktivitet skulle påvirke kvotetaket, vil utslippseffekten i EU ETS-området av å redusere kvotepliktige utslipp i petroleumssektoren være null.

Om den særnorske CO2-avgiften i petroleumssektoren skulle forsvinne, vil oljeselskapene uansett ha sterke incentiver til å redusere utslippene. På lik linje med andre industribedrifter i Europa vil de være omfattet av ETS.