Peter Frølich (H): Etterretningstjenesten har en svært viktig oppgave i å beskytte Norge mot ytre fiender. I det arbeidet er muligheten for tilrettelagt innhenting (TI) et svært viktig verktøy som Stortinget - innenfor tydelige og strenge personvernrammer - har åpnet for gjennom lovvedtak i 2020.
Hvordan har forsvarsministeren fulgt opp kritikken som fremkommer i EOS-utvalgets særskilte melding om TI 12.11.2025, og hva har regjeringen gjort for å sikre at E-tjenesten kan nyttiggjøre seg den innhentingen Stortinget ga hjemmel for i loven?
Begrunnelse
I lovvedtak 134 (2019-2020) vedtok Stortinget å gi E-tjenesten hjemmel i etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 for såkalt tilrettelagt innhenting (TI). Lovendringen trådte i kraft fra 1. oktober 2023.
I dokument 7:1, «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om ulovlig lagring av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting (TI)», retter utvalget en alvorlig kritikk mot E-tjenesten for innhenting og lagring i strid med loven.
Det fremgår av EOS-utvalgets melding og det vedlagte svaret fra sjef Etterretningstjenesten at det har vært dialog mellom disse fra utvalget stilte spørsmål 20. desember 2024 og utover i 2025. Det fremstår som at kontrollen med E-tjenesten har fungert etter hensikten og at E-tjenesten pr. nå har ryddet opp i det som begge er enige om at er i lovstridig.
Samtidig er det viktig at man ikke mister av syne selve formålet med Stortingets vedtak, nemlig å gi E-tjenesten verktøy som styrker muligheten for å avdekke og forfølge trusler rettet mot Norge. Det fremstår i øyeblikket som at E-tjenesten ikke kan nyttiggjøre seg TI.
Det er derfor av interesse å få informasjon om hvordan forsvarsministeren har fulgt opp saken gjennom 2025 og hva regjeringen har gjort for å forsikre seg om at TI så raskt som mulig kan tas i bruk igjen i tråd med Stortingets intensjon.