Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:423 (2025-2026) Innlevert: 10.11.2025 Sendt: 11.11.2025 Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren Besvart: 14.11.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland
Joakim Myklebost Tangen (FrP): Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2025 gikk til Fagskulen Vestland for Stordmodellen, der fagarbeidere roterer mellom å være på jobb og å videreudanne seg. Vil statsråden legge til rette for at flere fagskoler kan etablere lignende modeller?
Sigrun Aasland: Som forsknings- og høyere utdanningsminister har jeg ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning og svarer derfor på representantens spørsmål. Jeg er glad for at representanten har lagt merke til utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning.Posisjonen fagskolene har som «arbeidslivets skole», er et resultat av at fagskolene utvikler utdanningstilbud som er rettet mot konkrete kompetansebehov i arbeidslivet, og at utdanningene utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Samarbeidet gir fagskolene gode forutsetninger for å kunne drive faglig utvikling i veksling med arbeidslivet. Stord-modellen er et tydelig eksempel på hvordan Fagskolen Vestland og industrien lokalt har systematisert samarbeidet sitt. Samarbeidet mellom arbeidsliv og fagskolene skjer på ulike måter. Lokale og regionale arbeidsgivere står fritt til å finne modeller som passer for deres behov og deres ansatte, i samarbeid med fagskolene.Jeg vil gjerne trekke frem tidligere vinnere av utdanningskvalitetsprisen for å synliggjøre at fagskoleutdanning er relevant for store deler av samfunnet vårt. Fagskolen Vestfold og Telemark har jobbet sammen med avfalls- og gjenvinningsbransjen for å utvikle en fleksibel utdanning for å møte de spesifikke kompetansebehovene for håndtering av farlig avfall og miljøavgifter. Fagskolen Viken har utviklet modulbasert utdanning for observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten som retter seg mot kompetanseutvikling for personell i helse- og omsorgstjenester. Fagskolenes stadig mer systematiske samarbeid med arbeidslivet er viktig for å sikre flere muligheten til å få utviklet sin kompetanse.Høyere yrkesfaglig utdanning legger til rette for at fagarbeidere og andre yrkesaktive kan lære gjennom hele yrkeslivet. I 2024 studerte 74 prosent av fagskolestudentene deltid, og 72 prosent deltok i nett- eller samlingsbaserte utdanningstilbud. Fagskolenes praksisrettete og fleksible utdanningstilbud lar dem kombinere jobb med å videreutdanne seg.Regjeringen legger til rette for at flere skal ta fagskoleutdanning, slik at arbeidslivet får dekket kompetansebehovene i større grad enn i dag. Vi satser på flere studieplasser for høyere yrkesfaglig utdanning, og styrker fagskolenes handlingsrom til å samarbeide med arbeidslivet for å møte samfunnets kompetansebehov i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning.