Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:51 (2025-2026)
Innlevert: 06.10.2025
Sendt: 13.10.2025
Besvart: 20.10.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva gjør ministeren for å sikre at nordmennene som Israel har fanget for å ha forsøkt å levere nødhjelp til Gaza, behandles skikkelig og hentes hjem til Norge?

Begrunnelse

Det israelske militære arresterte 462 mennesker, inkludert seks nordmenn, i Middelhavet i uke 40. De arresterte aktivistene deltok alle i en internasjonal solidaritetsflåte, fordelt på 44 sivile fartøy, hvor målet var å bryte Israels blokade av Gaza og levere mat, medisiner og vann til en sultende befolkning.
Blant de arresterte nordmennene er Eline Frøysa Norli (25 år) fra Trondheim. Sammen med de andre pågrepne nordmennene sitter hun i det beryktede Ketziot-fengselet sør i Israel. Ifølge Aftenposten er det dårlige forhold i fengselet. Israelske advokater opplyser til Reuters at aktivistene har blitt nektet tilgang til advokater, vann, medisiner og toalett. Norlis familie forteller at de gjentatte ganger har forsøkt å kontakte UD, uten å få svar, og uttrykker i Adresseavisen stor fortvilelse.
Spania har på sin side reagert resolutt på Israels pågripelse av sine statsborgere. I en uttalelse fra spansk UD 1. oktober krever Spania at Israel respekterer integriteten og rettighetene til de spanske aktivistene og understreker at flåten er et fredelig, humanitært og sivilt initiativ. Den spanske utenriksministeren José Manuel Albares ønsker å koordinere med andre land som har statsborgere som Israel har pågrepet.
Spørsmålsstiller har ikke registrert noen tilsvarende uttalelse fra norsk UD, eller noen krav fra norsk side overhodet ang. nordmennene som Israel har sperret inne i Ketziot-fengselet for sitt humanitære engasjement, og ser seg derfor nødt til å ta opp saken med ministeren.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg har stor forståelse for at dette har vært en sak som har vært krevende for de involverte, både de fengslede og deres pårørende. Saken har også engasjert mange andre i samfunnet. Jeg kan forsikre om at denne saken har hatt høy prioritet i utenrikstjenesten, i likhet med alle saker der norske borgere fengsles i utlandet.
Basert på tidligere tilsvarende hendelser var vi bekymret for de norske borgernes sikkerhet allerede før de ble fengslet i Israel. Vi gav derfor beskjed til israelske myndigheter mens de fortsatt var til havs om at vi forventet at de skulle behandles ordentlig og i tråd med folkeretten. Vi ba også om å få rask konsulær tilgang.
Etter at de norske borgerne ble pågrepet og fraktet til Israel, var ambassaden i Tel Aviv i daglig kontakt med israelske myndigheter. Ambassaden besøkte de norske borgerne i fengselet ved flere anledninger, og tok opp med relevante myndigheter forholdene i fengselet. Vi ba blant annet om at de fengslede fikk tilstrekkelig mat og drikke, at de ble behandlet med respekt, at de fikk tilgang på medisinsk behandling ved behov, at de fikk tilstrekkelig informasjon om sin sak og tilgang på advokat.
Ambassaden var også, så langt det lot seg gjøre i de forskjellige sakene, i løpende kontakt med de involverte norske borgerne, deres pårørende, deres advokater og deres organisasjon her i Norge. Jeg vil legge til at pågangen av henvendelser til utenrikstjenesten i denne runden var så massiv, og til en viss grad hindret departementet og ambassaden i å skille ut og følge opp viktig kontakt med pårørende.
I forbindelse med deportasjonene la vi til rette for koordinering under hjemreisen, blant annet gjennom kontakt med pårørende og organisasjon i Norge, samt med andre ambassader og utenrikstjenester ved mellomlandinger i andre land.
Det er ofte høye forventninger til hva norsk utenrikstjeneste kan bistå med. Det har også vært tilfelle i disse sakene. Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å si litt hva norsk utenrikstjeneste kan og ikke kan gjøre for norske borgere som blir arrestert, fengslet eller på annet vis tilbakeholdt av andre lands myndigheter i utlandet.
Norske borgere som fengsles i utlandet kan ikke forvente rettsprosesser eller fengslingsforhold tilsvarende det som gjelder i Norge. Det er myndighetene i det landet hvor en rettsprosess foregår som har ansvaret for å sikre at rettssikkerheten ivaretas. Den vanligste og viktigste måten å håndtere problematiske forhold på, er at den norske borgerens advokat tar dette opp med lokale myndigheter. Samtidig vil norske myndigheter i særlige tilfeller kunne ta opp klare brudd på helt grunnleggende menneskeretter.
Vi setter selv klare grenser for fremmede staters adgang til å engasjere seg i rettsprosesser i Norge, og viser stor tilbakeholdenhet med å involvere oss direkte i andre lands rettsprosesser. Det er lovene og reglene i landet man reiser til som gjelder. Dette, sammen med folkerettens bestemmelser, begrenser de virkemidler utenrikstjenesten og norske myndigheter for øvrig har til rådighet. Vi kan for eksempel ikke kreve at norske borgere løslates, og man kan ikke forvente å bli hentet hjem av norske myndigheter når man fengsles i utlandet.
Til slutt vil jeg understreke prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp, og det faktum at utenrikstjenesten alltid vil etterstrebe størst mulig grad av likebehandling når vi bistår norske borgere i utlandet. Siden ingen saker er like, og forholdene i ulike land er forskjellige, vil omfanget av bistanden vi gir kunne variere.
Jeg viser dessuten til mitt svar av 20. oktober på skriftlig spørsmål fra representanten Hermstad (MDG), hvor jeg også kommer inn på Norges synspunkter på Israels blokade av Gaza, samt beskriver hvordan norsk utenrikstjeneste bistod de norske borgerne som var fengslet i Israel i forbindelse med deltakelse i flåte på vei til Gaza med nødhjelp.