Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3203 (2024-2025)
Innlevert: 26.09.2025
Sendt: 29.09.2025
Besvart: 03.10.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil statsråden ta initiativ til regelendringar for bruk av billys som tener til betre trafikksikkerheit og som er mindre til ulempe for møtande trafikantar?

Begrunnelse

I 2018 kom det nye reglar for bruk av billys. I praksis vart ein del restriksjonar oppheva som hindra at møtande trafikantar fekk uforhaldsmessig sterkt lys - og for høgt stilt lys - mot augene. Desse restriksjonane var etter mitt syn veldig fornuftige med tanke på trafikksikkerheita, men òg for å hindre unødvendig ubehag og forsterka helseproblem for andre trafikantar.
Det er mange med normalt syn som òg slit med dei sterke og/eller høgt stilte lysa som mange bilar no etter 2018 køyrer med, og med nye lystypar som har vorte tekne i bruk (som gir kaldare lys, slik eg forstår det). For dei som er lyssensitive og som får meir smerter av sterkt lys, til dømes forsterka migrene, er det ei direkte ulempe. Det kan skape stort ubehag, forstyrre synet medan dei køyrer og såleis hindre somme i å køyre bil i mørket – eller bidra til at dei ikkje fungerer optimalt som sjåførar.
Eg håpar statsråden vil sjå nærare på denne problematikken og koma til Stortinget med framlegg til regelendringar knytt til billysbruk som kan tene både til betre trafikksikkerheit og mindre ubehag for møtande trafikk.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: God lysutrusting er eit viktig trafikktryggingstiltak. Det gir føraren høve til å oppdage personar og dyr som ferdast på eller langs vegen, og gjer dessutan at ein enklare kan sjå tilstanden på vegen og eventuelle andre hindringar som gir grunn til å avpasse køyrefarten. Sjølv om moderne lysutrusting er avansert, er det ikkje til å komme bort i frå at den under enkelte omstende kan gi ein blendande effekt mot andre trafikantar. Reglane både for godkjenning og bruk, søkjer å vareta desse omsyna.
Statens vegvesen er kjend med at mange trafikantar opplever blending frå billykter som eit aukande problem, og dei følger utviklinga tett gjennom regelverks- og trafikktryggleiksarbeid. Blending kan vere problematisk, særleg ved feilinnstilling, ettermontering eller mangelfullt vedlikehald. Det tekniske blir difor fulgt opp både ved periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) og ved utekontroller utført av Statens vegvesen. Bruken av billys er ei trafikantatferdssak som blir fulgt opp av politiet.
Den originale lysutrustinga på køyretøyet, mellom anna nærlys og fjernlys, er for dei aller fleste køyretøya omfatta av ei EU-typegodkjenning – som Noreg er forplikta til å godta gjennom EØS-avtalen. I internasjonale ekspertgrupper som set krava til EU-typegodkjenning, der også Noreg deltek, ser ein kontinuerleg på forbetringsområde. Statens vegvesen opplyser at det pågår diskusjonar rundt blendande nærlys, dvs. lysintensitet og fargesamansetning. Men det er for tidleg å seie om dette vil resultere i endra reglar. Det er dessutan slik at bilprodusentane heile tida jobbar aktivt med å forbetre køyretøya, og det gjeld også lysutrustinga.
Hausten 2018 vart den nasjonale regelen for montering av ekstra fjernlys endra slik at det ikkje lenger er nokon avgrensing i talet på lykter og styrken på desse. Intensjonen var å betre sikta for førar, spesielt på vegar utanfor tettbygd strøk utan vegbelysning, og dessutan å ha eit enklare regelverk. Dette var også ei tilpassing i høve til svensk regelverk som ikkje hadde tilsvarande avgrensingar som i Noreg. Dette må likevel sjåast i samanheng med regelen i trafikkreglane § 15 nr. 2 om at «fjernlys må ikkje nyttast slik at annan trafikant blir blenda».
Statens vegvesens opplyser at dei ikkje er kjent med at denne endringa har ført til auka utfordringar med blending.