Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:3188 (2024-2025)
Innlevert: 24.09.2025
Sendt: 25.09.2025
Besvart: 02.10.2025 av kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Vil statsråden sørge for at det blir sendt ut tydelige føringer fra departementet til landets statsforvaltere - i tråd med de presiseringene som Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har sendt til sine kommuner når det gjelder krav til at planer/planprosesser skal følge Norges miljølovverk?

Begrunnelse

Det er i dag åpenbare forskjeller mellom hvordan landets statsforvaltere forholder seg til feil og mangler i planprosesser og planvedtak. Dette er dokumentert tydelig gjennom et brev som Forum for natur og friluftsliv Hordaland nylig har sendt til Kommunal- og distriktsdepartementet, med kopi til Klima- og miljødepartementet. Disse forskjellene medfører at naturen i svært mange tilfeller ikke får den lovfestede beskyttelsen som er intensjonen med eksempelvis naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger (jamfør også NRKs kartlegging av 100 av de største planprosessene de siste årene). Disse forskjellene må rettes opp i så snart som mulig, eksempelvis ved at departementet viser til det svært gode arbeidet som nå har blitt gjort hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, gjennom de presiseringene som de har sendt til kommunene i Vestfold og Telemark.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Kommunene har ansvar for planleggingen av bruk og vern av sine arealer. En helhetlig og kunnskapsbasert arealplanlegging er et sentralt virkemiddel for å sikre bevaring av naturverdier. Gjennom planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning må det vises hvilke virkninger planen kan få for naturmangfoldet.
Av nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, som ble fastsatt ved kgl.res. 24. januar 2025, fremgår det hvordan viktige arealer for friluftsliv og naturmangfold, samt karbonrike arealer skal ivaretas i arealplanleggingen.
I sin planlegging skal kommunene også legge til grunn naturmangfoldlovens krav til saksbehandling jfr. § 7 i naturmangfoldloven. I henhold til lovens § 8 skal kommunene bygge på det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget og ihht § 9 legge til grunn et føre-var-prinsipp. Naturmangfoldlovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern.
Det følger altså klart av både regelverket og nasjonale føringer at kommunene har et ansvar for å ivareta naturen i sin arealplanlegging.
Statsforvaltere og fylkeskommuner har et ansvar for å delta aktivt i planprosessene for å bidra til at nasjonale og vesentlige regionale interesser på natur-, klima- og miljøområdet blir ivaretatt. Dersom kommunene ikke følger lovens saksbehandlingskrav eller ivaretar statlige eller regionale interesser, kan statsforvalterne fremme innsigelser til den aktuelle planen. Statsforvalteren er også klageinstans for kommunens reguleringsplanvedtak etter plan- og bygningsloven. Jeg har tillit til at statsforvalterne finner hensiktsmessige måter å bistå og veilede kommunene på.