Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3170 (2024-2025)
Innlevert: 21.09.2025
Sendt: 22.09.2025
Besvart: 29.09.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Korleis meiner statsråden ei eventuell implementering av EU si avskogingsforordning (EU 2023/1115) står seg i høve Grunnlova § 97 som sler fast at inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft, sett i lys av at forordninga inneber ei begrensning i handel med varer regulert av EØS-avtala (skinn, lær og andre avleidde produkt) basert på produksjon på lovleg avskoga områder i perioden etter 31.12.2020, når vil Stortinget bli førelagt ei sak om implementering av avskogingsforordninga og kva for vurderingar knytt til Grl. § 97 vil gjerast?

Begrunnelse

Grunnlova § 97 slår fast at ingen lov må gjevast tilbakeverkande kraft. Dette er eit fundamentalt prinsipp i rettssystemet vårt, og skal verna folk og næringsliv mot uforutseielege og urimelege inngrep i allereie etablerte rettsforhold. Det handlar om rettstryggleik, tillit til styresmaktene og føreseielegheit i lovgivinga. Paragrafen gjeld ikkje kun lover, men også forskrifter og skattevedtak.
EU si avskogingsforordning (EU 2023/1115) artikkel 2 (13) (a) definerer avskogingsfri som at dei relevante produkta inneheld, er blitt fôra med eller er blitt framstilte ved bruk av relevante råvarer produserte på areal som ikkje har vore utsette for avskoging etter den 31. desember 2020. Når norske bønder har lagt om skog til beitemark etter 31. desember 2020, har dei gjort det i god tru om at dei kan omsetja heile dyret, inkludert avleidde produkt som lær eller skinn. Folk som har klargjort beitemark i denne perioden, har gjort det under eit regelverk som ikkje inneheldt slike forpliktingar, og dei kunne ikkje med rimeleg grunn føresjå at tiltak i denne perioden i ettertid ville bli ramma av forbod i omsetjinga. Ei innskrenking i næringsfridomen i ettertid rokkar ved grunnleggjande forventningar og tilliten til rettssystemet.
Det er ikkje tilstrekkeleg at føremåla er gode, for òg miljøtiltak må skje innanfor rammene av Grunnlova. Difor bør det svarast klart på korleis denne forordninga vert vurdert opp mot Grunnlova § 97, og kva utgreiingar som vert gjort og lagt fram for Stortinget.
I ei melding lagt ut på regjeringa sine nettsider i juni d.å. heiter det at:

"Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil være nødvendig. Regjeringen vil tilstrebe at dette skjer så raskt som mulig."

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen besluttet i juni 2025 at Norge skal gå inn for at avskogingsforordningen innlemmes i EØS-avtalen, bortsett fra de delene av forordningen som faller utenfor EØS-avtalen.
Vi arbeider nå med å følge opp dette i dialog med de andre EØS/EFTA-landene og EU, samtidig med den nasjonale prosessen som omfatter høring av forslag til gjennomføring og foreleggelse av saken for Stortinget. Disse prosessene vil klargjøre i enda større grad hvordan forordningen skal gjennomføres i Norge. Prosessene er ikke fullført. Vi kan derfor ikke si med full sikkerhet nå hvordan alle elementer som gjelder gjennomføring av forordningen vil bli. Stortinget vil få seg saken forelagt når dette er tilstrekkelig avklart i dialogen med EU.
Det EØS-rettslige utgangspunktet er at de norske forpliktelsene etter en rettsakt oppstår når EØS-komitebeslutningen om innlemmelse trer i kraft. Det følger av artikkel 104 og Protokoll 1 nr. 11. Ikrafttredelsesdatoen vil fremgå av beslutningen, den er vanligvis rett etter at beslutningen tas, forutsatt at ingen har tatt forbehold om gjennomføring av konstitusjonelle prosedyrer. Da trer beslutningen først i kraft etter at disse er gjennomført. Det følger av artikkel 103. Hvis beslutningen tas tidsnok og ingen EØS/EFTA-land trenger å ta forbehold om gjennomføring av konstitusjonelle prosedyrer, vil ikrafttredelse kunne skje samtidig med oppstart for anvendelse i EU, som p.t. er satt til 30. desember 2025. Fra ikrafttredelsesdatoen for beslutningen vil vi også være forpliktet til å ha gjennomført avskogingsforordningen og starte anvendelsen av den.
Fra denne datoen må råvarer og produkter fra disse som omfattes følge kravene i forordningen slik den er innlemmet i EØS og gjennomført i norsk rett. For råvarene tre og storfe vil de norske forpliktelsene omfatte trær som er hogd og storfe som er født 30. desember 2025 eller senere. Disse må oppfylle kravene om lovlighet, være avskogingsfrie og omfattes av en aktsomhetserklæring. Med avskogingsfri etter forordningen menes at relevante råvarer og produkter ikke stammer fra arealer som er avskoget til jordbruksformål eller forårsaket skogforringelse etter 31. desember 2020.
Datoen representanten viser til, 31. desember 2020, er knyttet til definisjonen av avskogingsfrie råvarer og produkter fra disse, ikke til datoen for ikrafttredelse eller anvendelse. Forordningen vil gjelde for norske råvarer og produkter som er produsert etter at forordningen trer i kraft for Norge.
For trær settes produksjonstidspunktet til når treet ble hogd, for storfe når dyret ble født. Storfe som har beitet på et avskoget areal før forordningen tar til å gjelde for Norge (30.12.2025 eller senere) vil ikke omfattes av forbudet. Hud og skinn fra slike kyr kan fritt omsettes. Forordningen gjelder for huder og skinn fra storfe som er født og som beiter på et avskoget areal etter at forordningen tar til å gjelde for Norge (30.12.2025 eller senere).
Etter regelverket vil omsetningen av huder og skinn fra storfe født 30.12.2025 eller senere, som har beitet på et areal som ble avskoget etter 30.12.2020, omfattes av forordningen fra det tidspunktet forordningen tar til å gjelde for Norge. Ifølge juridisk teori og praksis er en privatperson som hovedregel bundet til og må akseptere nye forvaltningsrettslige regler. I dette tilfellet reglene knyttet til når tidspunktet for å definere avskoging tar til å gjelde fra. Hvis en grunneier må endre sin bruk eller sine planer for et avskoget areal som er avskoget etter 30.12.2020, er det på linje med andre tilpasninger aktører må gjøre som følge av endrede juridiske og andre rammebetingelser. Det betyr ikke at regelverket gis tilbakevirkende kraft, og som sådan har det heller ikke relevans opp mot grunnloven § 97.
For ordens skyld nevner jeg at varer som plasseres på EU-markedet må følge forordningens krav fra datoen for anvendelse i EU, selv om EØS-komitebeslutningen skulle tre i kraft senere. Dette blir på samme måte som for andre land utenfor EU som ønsker å eksportere til EU.