Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Onsdag 17. september 2025 døde en arbeider på oljeraffineriet Mongstad. Ifølge Frifagbevegelse var mannen en innleid arbeider fra Sverige og hadde sin første dag på jobb på Mongstad. Kvinne som ble drept på jobb på Kampen i slutten av august var i brønnøysundregistrene registrert som selvstendig oppdragstaker.
Var kvinnen ansatt eller hyret inn som selvstendig oppdragstaker på det private ettervernstiltaket driftet av Gemt, og finnes det statistikk over sammenhengen mellom dødsfall på jobb og hvilken tilknytningsform, fast ansatt, midlertidig ansatt, innleid, selvstendig oppdragstaker, vikar osv. hadde den avdøde til arbeidsplassen?

Svar

Kjersti Stenseng: Dødsfallene på Mongstad og på Kampen er alvorlige, og tragiske for alle berørte. Hendelsene må imidlertid bli undersøkt av de riktige instanser, og det er ikke naturlig at jeg svarer for detaljene i den enkelte sak. Mitt svar vil derfor gjelde den delen av spørsmålet som gjelder statistikk og kunnskap om dødsfall i arbeidslivet på et overordnet nivå.

Arbeidstilsynet fører statistikk over arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge. Et arbeidsskadedødsfall er et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke, der den som er skadet, dør innen et år etter ulykken. Dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet.

I årene 2020 til 2024 er det registrert 133 arbeidsskadedødsfall. Årlige dødsfall varierer mellom 20 i 2024 til 31 i 2021. Av de 133 omkomne var 87 fast ansatt, 20 selvstendig næringsdrivende, fire midlertidig ansatt og én under utdanning. For 7 av de omkomne var det ikke fylt ut ansettelsesform. 14 var i kategoriene «annet/ukjent.

Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har i flere rapporter analysert ulykker og arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsnæringen. Et sentralt funn er at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko og at de skiller seg ut ved i større grad å være innleid fra bemanningsforetak eller ansatt hos underentreprenører. Men disse arbeidstakerne er også yngre, har kortere fartstid hos sin arbeidsgiver og kan oppleve utfordringer med språk på arbeidsplassen.

Fafo gjorde i 2024 en gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen om arbeidsvilkårene for ansatte i bemanningsforetak. Flere studier trekker i retning av at innleide arbeidstakere er mer utsatte for arbeidsrelaterte skader enn faste direkteansatte. Fafo peker på at det ikke er entydige forklaringer på hvorfor det er slik, og at det kan være vanskelig å sammenligne mellom ulike land og ulike bransjer.

Stami har sett nærmere på om det er forskjeller i svarene fra fast og midlertidig ansatte i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, som ble utført av Statistisk sentralbyrå i 2022. Midlertidig ansatte oppga oftere enn fast ansatte at de har blitt fysisk skadet på jobb, men justert for kjønn og alder er det ifølge Stami ikke forskjell mellom faste og midlertidig ansatte. Undersøkelsen må tolkes ut fra at den har visse begrensninger med hensyn til mål og utvalg.

Regjeringen er opptatt av at flest mulig skal ha faste stillinger med forutsigbare arbeidsforhold. Vi mener dette vil gi det beste grunnlaget for godt vern og sikre arbeidsplasser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Svar