Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for hva som er skjedd i oppfølgingen av livstestament siden mitt spørsmål 31. mai 2024 og statsrådens svar 7. juni 2024, og når regjeringen planlegger å legge frem konkrete forslag slik at pasientene får en tydelig og brukervennlig ordning?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 24 (2019–2020) sluttet en enstemmig komité seg til behovet for å gjøre livstestament mer kjent, forbedre funksjonaliteten og utrede juridisk bindende ordning. Da jeg stilte spørsmål 31. mai 2024 viste statsråden til at arbeidet pågikk, blant annet knyttet til kjernejournal, veilederen om behandlingsbegrensning og et varslet lovarbeid. Nå har det gått over ett år uten resultater. For pasienter, pårørende og helsepersonell er det viktig med forutsigbarhet. Derfor er det nødvendig å få en oppdatert status og en konkret plan for det videre arbeidet.

Svar

Jan Christian Vestre: I 2021 fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra departementet å utrede behovet for forbedringer av funksjonaliteten knyttet til livstestamentet i kjernejournal. Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett vurderte da at det ville være hensiktsmessig å avvente revisjonen av Veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, som nå har navnet Veileder om behandlingsavklaringer ved begrenset forventet levetid, før eventuelle justeringer ble gjort. Den reviderte veilederen hadde høringsfrist 17. september 2025. Dette er andre høringsrunde, etter omfattende endringer basert på innspill fra første runde. Helsedirektoratet vil i høst behandle høringssvarene og ferdigstille veilederen.
For å imøtekomme behov i praksis, har Helsedirektoratet i samarbeid med Norsk helsenett SF satt i gang et utviklingsprosjekt for å tilpasse kjernejournal slik at behandlingsavklaringer for pasienter med begrenset forventet levetid kan deles på tvers av aktører – herunder sykehjem, fastlege, legevakt, sykehus, AMK og ambulanse. Helsedirektoratet har etablert en bred faglig referansegruppe med representanter fra de ulike aktørene. Helsedirektoratet har kartlagt aktørenes behov og jobber nå med konkrete forslag til endringer.
Jeg vil presisere at informasjon om pasientens holdning til livsforlengende behandling dokumenter i pasientens kritiske informasjon i Kjernejournal ikke alene kan benyttes som grunnlag for beslutninger, da betydningen av livstestamentet må vurderes i den konkrete situasjonen og sees i sammenheng med annen relevant informasjon. Som del av utviklingsprosjektet utreder Helsedirektoratet om det er hensiktsmessig å flytte funksjonaliteten for "Pasientens livstestament" til Helsenorge, slik at innbyggeren selv kan registrere opplysningene, og helsepersonell får tilgang via kjernejournal. Flytting til Helsenorge krever etablering av en brukerflate for livstestamentet med tydelig veiledning til innbyggerne, faglig og juridisk forankring og grundig brukertesting. Avhengig av ønsket struktur på innbyggers livstestament kan det i tillegg utvikles justeringer i kjernejournal for å lagre og tilgjengeliggjøre opplysningene.
Jeg vil videre informere om at lovarbeidet fortsatt er under planlegging i departementet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar