Begrunnelse

23. juni 2022 lanserte regjeringen veikart for grønn industri. Hovedmålene med veikartet fra flere grønne, lønnsomme og innovative jobber, øke eksport utenom olje og gass og kutte klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030.
Dette ble av regjeringen selv kalt et historisk krafttak for industrien og det ble spesielt pekt på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. I forbindelse med det oppdaterte veikartet i 2023 ble ytterligere to nye innsatsområder inkluderet; manufacturing og solindustri.
Et viktig virkemiddel i veikartet, noe som spesielt ble understreket under lanseringen er at staten skal stille opp med garantier, lån og egenkapital tilsvarende 60 mrd. kroner innen 2025.
Ved lanseringen på Rosenberg verft i juni 2022, sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre at «en av de store nyhetene vi legger fram i dag, er at staten skal stille opp betydelig mer gjennom statlig risikoavlastning. Det betyr garantier, det betyr lån, og det betyr også egenkapital, dvs. at staten sier seg villig til også å gå inn på eiersiden i disse grønne industrilokomotivene. Det anslåtte behovet for denne type risikoavlastning er 60 mrd. kroner fram til 2025.»
Senere har regjeringen både godt bort fra klimamålene for 2030 og lansert Norgespris på strøm, som har for alle praktiske formål gjort videre satsing på solindustri ulønnsomt.
Jeg ber om en oversikt over hvor mye av de 60 mrd. kronene regjeringen lovet i et grønt industriløft som faktisk er bevilget eller brukt fordelt på de ulike innsatsområdene og budsjettposter, herunder en oversikt over hvilke bedrifter regjeringen har økt eller gått inn på eiersiden i, siden juni 2022. Jeg ber også om tilsvarende oversikt fordelt på nye arbeidsplasser, økt eksport og reduksjon i norske klimagassutslipp, eller prognoser for slike innen 2030.