Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3085 (2024-2025)
Innlevert: 04.09.2025
Sendt: 04.09.2025
Besvart: 09.09.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Sørlandssenteret er arbeidsplass for mange tusen, og bidrar sterkt med arbeidstrening og tiltak som får ungdommer og andre inn i arbeidslivet, samt har en vesentlig andel lavtlønte. Disse rammes nå svært sterkt av høye bompengeregninger og rushtidsavgift, hvor også alt går til prosjekter andre steder.
Statsråden bes avklare hvilket estimert beløp bomringen rundt Sørlandsparken bidrar med av det totale beløpet på nesten 6 mrd, samt hvorfor det er rushtidsavgift inn til Sørlandsparken når det ikke er noen form for bilkø/rush dit?

Begrunnelse

I forbindelse med finansieringsplan for Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 (Prop. 88) ble det besluttet at 5 745 mrd. skulle finansieres gjennom bompenger. I den forbindelse ble det satt opp 3. stk bomringer rundt Sørlandsparken 10. februar 2025.
Sørlandsparken er avgiftsbelagt med rushtidsavgift fra kl 06:30- 09:00 og kl 14:30-17:00. Det er ingen rush/kø med biler inn til Sørlandsparken i periodene det er rushtidsavgift. Det oppleves derfor som en svært unødvendig ekstra belastning for ansatte som skal på jobb i Sørlandsparken. Det er hovedsakelig de ansatte som rammes av rushtidsavgift kl 06:30- 09:00. Alle butikkene på Sørlandssenteret og flere i Avenyen og Sørlandstunet åpner kl 10:00, men de ansatte må komme tidligere for å klargjøre butikkene hvor veldig mange blir rammet av rushtidsavgift. Det er mange ufaglærte, lavtlønnede og personer på arbeidstrening som jobber i Sørlandsparken. Rushtidsavgiften påvirker privatøkonomien til alle ansatte, men spesielt disse, negativt. Rushtidsavgiften inn til Sørlandsparken er uforståelig når «nullvekstmålet oppfylles for innfartstrafikk til Kristiansand sentrum» (slik formuleringen ble endret av Fylkestinget i oktober 2020, fra «Nullvekstmålet oppfylles i Kristiandsandsregionen» til «nullvekstmålet oppfylles for innfartstrafikk til Kristiansand sentrum») I en dyrtid med inflasjon og økte kostnader for private husholdninger,er det urovekkende med enda flere offentlig påførte kostnader. Resultat er potensielt at ansatte i Sørlandsparken blir «arbeidende fattige» fordi det koster dem så mye ekstra i avgifter i et lavtlønnsyrke å komme seg til jobb. Tall fra Statens vegvesen viser at det er redusert innfartstrafikk til Sørlandsparken etter at bomring ble satt opp 10. februar 2025. Besøkstall for Sørlandssenteret viser i perioden februar- juli 2025 en nedgang totalt på 9,9% etter at bomring ble etablert rundt Sørlandsparken. Det er færre besøkende inn til Sørlandsparken og bomringen har hatt en effektiv og negativ virkning. på sikt kan færre besøkende til Sørlandsparken kan føre til redusert omsetning, som igjen kan føre til tapte arbeidsplasser. I en region med store levekårsutfordringer er dette en svært negativ utvikling som må adresseres!

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Utvidelsen av innkrevingsopplegget for bompenger i Kristiansandsregionen, med bomstasjoner ved Sørlandsparken, ble lagt fram for Stortinget gjennom Prop. 88 S (2022-2023) Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder, jf. også Innst. 357 S (2022-2023).
Bompengeinnkrevingen i Kristiansandsregionen, inkl. plassering av bomstasjoner og innføring av tidsdifferensierte takster, bygger på lokalpoliske initiativ og vedtak. Det er også lokalpolitiske vurderinger som ligger til grunn for hvilke prosjekter som løftes inn og skal prioriteres i pakken.
Jeg viser til at tidsdifferensiering av takstene i bomstasjonene ved Sørlands¬parken fikk tilslutning fra Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune i den lokalpolitiske behandlingen. Siden tidsdif¬ferensiering som virkemiddel ble innført i Kristiansand allerede i 2013, bidrar tidsdifferensiering i de nye bomstasjonene til et hel¬hetlig inn¬krevingsopplegg. Etter det jeg kjenner til, har ikke lokale myndigheter foreslått endringer i dagens innkrevingsopplegg.
Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 er en såkalt bypakke, og takstsystemet i bompengeinnkrevingen er tids- og miljødifferensiert. I tillegg til å finansiere tiltak og prosjekter, virker bompengeinnkrevingen som et restriktivt tiltak for å kunne begrense trafikk. Bompenger i bypakker kan brukes som et virkemiddel for å redusere trafikkveksten og for å redusere lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp.
I oktober 2024 ble det inngått en byvekstavtale for Kristiansandsregionen for perioden 2024 - 2033. Avtalen går over 10 år og innebærer at staten skal bidra med totalt 2,2 milliarder kroner. Dette skal finansiere en økt satsing på kollektivtransport, sykling og gange. Nullvekstmålet for persontransport med bil er det overordnede målet for byvekstavtalen. Bompenger inngår også i finansieringen ved at Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 er en del av byvekstavtalen, og styringen av bypakken og byvekstavtalen er samordnet. Bompengeinnkreving og tidsdifferensierte takster er et viktig virkemiddel for å løse trafikkutfordringer og for å kunne nå nullvekstmålet. Bompengeinnkrevingen er også avgjørende for å sikre god finansiering av nødvendig veiinfrastruktur for bil og kollektivtransport.
Statens vegvesen opplyser at opplegget i Kristiansandsregionen med mange bomstasjoner, timesregel og passeringstak gjør det krevende å si hvilken bomstasjon som gir hvilke inntekter, selv om antall pas¬seringer i hver bomstasjon registreres. Inntektsbeløpet som ble lagt til grunn i Prop. 88 S (2022-2023) var et beregnet bompengebidrag for pakken totalt sett. Det var beregnet at bomsta¬sjonene rundt Sørlandsparken ville stå for om lag 13 pst. av det totale bompengebidraget. Iht. Statens vegvesen ser dette nå ut til å stemme bra med faktisk fordeling av trafikken i bomsystemet i Kristiansandsregionen.