Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:3082 (2024-2025)
Innlevert: 03.09.2025
Sendt: 03.09.2025
Besvart: 05.09.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): I 2022 vedtok regjeringen forskrift om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter. Her heter det at "Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet." Endringen gjorde at den jødiske organisasjonen Kos&Kaos ikke fikk innvilget støtte, ifølge Jerusalem Post. Embetsverket i KDD skal ha sagt at bestemmelsen bør fjernes. Det kvensk finske riksforbund reagerer også.
Vil statsråden snarest sikre at denne 1950-bestemmelsen fjernes?

Begrunnelse

Ester Nafstad i Kos&Kaos uttaler til Jerusalem Post 2. september at Europarådets konvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, som Norge sluttet seg til i 1999, og FNs internasjonale konvensjon for sivile og politiske rettigheter (ICCPR Art. 27) understreker individuell selv-identifisering og gruppens langsiktige tilknytning til landet, ikke statsborgerskap, lengde på opphold, eller slekskap.

Ifølge menneskerettseksperter gjelder minoritetsrettigheter for alle levende medlemmer i landet, uavhengig av om de har røtter der, og det er gruppens eller kulturens langsiktige tilstedeværelse som er den bestemmende faktoren.

Nafstad sier hun ikke kan finne noe grunnlag verken i internasjonal eller nasjonal lovgivning for å skille mellom rettighetene til jøder med en langvarig tilknytning til Norge og nykommere eller etterkommere som har kommet til landet etter 1950.

Det kvensk finske riksforbund reagerte på endringen da den kom i 2022. De påpekte at endringen snudde opp ned på den eksisterende regelen som tillot personer av samme etnisitet som Norges nasjonale minoriteter, som sluttet seg til minoriteten gjennom ekteskap, familiebånd, frivillig arbeid eller liknende, å være inkludert i den norske nasjonale minoriteten.

Les mer her:
https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/article-866127

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Oppslaget i Jerusalem Post, som representanten viser til, synes å være basert på en misforståelse.

Over tilskuddsordningen til nasjonale minoriteter – statsbudsjettets kap. 567 post 70 – blir det gitt driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjekttilskudd til tiltak for nasjonale minoriteter. Tilskuddsordningen ble etablert i 1999, og den blir i dag forvaltet av Kulturdirektoratet. Reglene for ordningen ble tidligere fastsatt i rundskriv fra departementet, og fra 2017 ble regler for ordningen med driftsstøtte fastsatt i forskrift. En ny og justert forskrift ble fastsatt i 2022.

I forskriften fra 2017 stod følgende: «Personer som har flyttet til Norge i nyere tid, og deres etterkommere, regnes som hovedregel ikke å høre til en nasjonal minoritet». For å klargjøre hva «i nyere tid» betyr ble dette endret i ny forskrift i 2022, slik: «Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet». Endringen i 2022 var ikke ment å utgjøre noen realitetsendring.

Jeg ser imidlertid at formuleringen med et konkret årstall har vist seg å være uheldig. Blant annet bør forskriften formuleres slik at jødiske flyktninger som kom til Norge etter andre verdenskrig, helt fram til slutten av 60-tallet, og som deretter har blitt integrert i den jødiske minoriteten, blir inkludert. Det samme kan gjelde enkeltpersoner som har flyttet til Norge og blitt integrert i en nasjonal minoritet, f.eks. gjennom familieetablering.

Samtidig er det viktig å holde fast ved at nasjonale minoriteter er minoriteter «med lang tilknytning til Norge», og at personer som har flyttet til Norge i nyere tid i utgangspunktet ikke er å regne som å høre til en nasjonal minoritet.

Jeg viser i denne sammenheng til måten avgrensningen av begrepet «nasjonal minoritet» er redegjort for i Meld. St. 12 Nasjonale minoriteter i Norge, kapittel 2.1.2.1 og i St.prp. nr. 80 (1997-1998) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Jeg vil understreke at det ikke er meningen at organisasjonene skal dokumentere bakgrunnen til hvert enkelt medlem. Ordningen er tillitsbasert, og i tvilstilfeller må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av organisasjonen som helhet. Det vil i denne sammenhengen også være naturlig å vurdere om organisasjonens formål og aktivitet oppfyller kravene i forskriften (§ 2 punkt b).

Departementet tar sikte på å sende forslag til justert forskrift på offentlig høring i løpet av september og deretter å fastsette justeringer i forskriften slik at de kan gjelde ved behandlingen av tilskudd for 2026.