Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:3077 (2024-2025)
Innlevert: 02.09.2025
Sendt: 03.09.2025
Besvart: 09.09.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): I juli 2025 nedla regjeringen forbud mot anonyme/hemmelige pengedonasjoner til politiske partier. Den anonyme brosjyrekampanjen som nå oppfordrer til taktisk stemming på KrF og V er stor og det må ligge mye penger bak. Kampanjen er i praksis direkte økonomiske støtte til Vs og KrFs valgkamp og dermed ulovlig, og føyer seg inn i en utvikling der hemmelige penger og aktører forsøker å påvirke valget.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen følger dette opp, og om det gjøres nødvendige tiltak for å avdekke hvem som står bak?

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Norge har gjennomført anbefalingene fra Europarådets Ministerkomité fullt ut ved å forby partiene å motta alle former for bidrag (monetære eller ikke-monetære) fra anonyme givere. Med «anonyme» givere menes givere som partiet eller underliggende organisasjonsledd, ikke kjenner identiteten til eller har noen mulighet til å finne ut hvem er.
Forbudet følger av partiloven §17a første ledd bokstav a, som har vært gjeldende siden 2006.
Ved lovendring i juli i år ble regelen i § 17a endret til også å gjelde forbud mot å motta bidrag fra juridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk, og privatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. Forbudene i § 17a bokstav b og c kommer likevel ikke til anvendelse dersom:

«(…) partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene.»

Forbudsbestemmelsene i § 17a bokstav b og c som ble innført med virkning fra 1. juli, er derfor en utvidelse av gjeldende regel. Formålet med endringen var å skape økt åpenhet om finansieringen av de politiske partiene.
Spørsmålet berører også § 19 tredje ledd om hva som regnes som «bidrag» etter partiloven og forutsetningen for at et bidrag blir regnskapspliktig og/eller innberetningspliktig til SSB. Partiloven § 19 tredje ledd lyder:

«(3) Med bidrag menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Ytelse fra privatpersoner som består i ordinært dugnadsarbeid som ikke krever særskilte kvalifikasjoner, eller som ikke er en del av bidragsyters inntektsgrunnlag, regnes ikke som bidrag. Det samme gjelder utlån av lokaler og gjenstander fra privatpersoner som ikke har dette som del av sitt inntektsgrunnlag.»

I tillegg til penger, krever loven at partier og partiledd rapporterer inn alle former for ikke- monetære bidrag og tjenester. Disse kan f.eks. være betalte avisannonser, hotellopphold, utleie av lokaler, lån av valgkampbil/-buss, frikjøp av arbeidskraft, arv av hytter eller hus o.l. som de mottar. Som tommelfingerregel er det bare alminnelig dugnadsinnsats som går utenom reglene om innrapportering.
Forutsetningen for at pengebidrag eller verdien av varer, tjenester eller ytelser skal anses som bidrag i lovens forstand er at bidragene anses mottatt av partiet.
Tilsynet og kontrollen med at partiene og partileddene etterlever reglene om finansiering og innberetning, er lagt til Partilovnemnda, jf. partiloven § 24. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som fatter sine vedtak og gjør sine vurderinger på selvstendig grunnlag. Verken Kongen eller departementet kan gi instruks om eller omgjøre Partilovnemndas utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven.
Jeg vil derfor understreke at verken regjeringen eller departementet har myndighet til å følge opp enkeltsaken som representanten viser til. Det er Partilovnemnda som på selvstendig grunnlag eventuelt må vurdere saken i forhold til reglene i partiloven om mottak av bidrag, regnskapsføring og innberetning til SSB.
Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak ved å sette ned et bredt sammensatt utvalg bl.a. for å vurdere reglene om bidrag til politiske partier.