Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:3074 (2024-2025)
Innlevert: 02.09.2025
Sendt: 02.09.2025
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 09.09.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Klima- og miljøministeren har slått fast at bevaring av gammel naturskog er viktig. Kartlegging er startet for å styrke grunnlaget for bevaring. Statsforvalteren i Oslo og Akershus har fulgt opp med å avslå hogst i verneverdig gammel naturskog ved Spålen Naturreservat, Ringerike kommune. Vedtaket ble omgjort og hogst tillatt etter pålegg fra LMD.
Hvordan vil statsråden sikre systematisk, fagbasert bevaring av gammelskog når Statsforvalterens vedtak om beskyttelse av slik skog blir overprøvd av LMD?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Oslo og Akershus sa opprinnelig nei til ønske om hogst i gammel naturskog inntil verneområdet i Spålen-Katnosa naturreservat.
Landbruks- og matdepartementet opphevet vedtaket og påla Statsforvalteren å tillate hogst. Nå kan det hogges i 120 – 160 år gammel naturskog midt i Marka.
Mye av den hogstaktuelle skogen er registrert som naturtype av A-kvalitet. I hogstområdet er det gjort funn av både truete og nær truete, rødlistede arter. Området inngår i et forslag til vern som Statsforvalterens miljøvernavdeling arbeidet med i 2012 og er registrert verneverdig både etter Naturmangfoldloven (reservat) og etter Markaloven (friluftslivsområde). Området grenser til Spålen-Katnosa naturreservat og har ekstra stor verdi for artsmangfoldet i denne artsrike delen av Marka.
Skogforskere har i et opprop bedt om at de siste naturskogene i Norge kartlegges og beskyttes. Regjeringen ved KLD har fulgt opp med å be Miljødirektoratet ikartlegge naturskog i Norge, for å ta bedre vare på de mer enn tusen trua artene som lever i slik skog.
Kartleggingsarbeidet er påbegynt, men det hindrer tydeligvis ikke hogst. Hogsten skal omfatte 5 områder, hvorav 3 berører naturskog. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har klaget på vedtaket for de tre naturskogsteigene.
Oslomarka og skogområdene nordafor har enestående verdi som rekreasjons- og naturområde for kanskje en million mennesker. De få, begrensede områdene med gammel naturskog er ekstra viktige også for friluftslivet, fordi de gir folk mulighet til å oppleve skogsnatur som den er uten industriell hogst.
Hogst i gammel naturskog i Marka påfører både arbeidet for bevaring av naturmangfold, og opplevelsesverdiene i Marka, betydelig tap. Det rimer lite med regjeringens signaler om prioritering av naturmangfold og friluftsliv.
Saksgangen og sakens konklusjon etterlater spørsmål om Klima- og miljøministeren og underliggende etater egentlig har virkemidler til å gjennomføre noen form for fagbasert og systematisk beskyttelse av naturmangfold i praksis, når KLD uten videre kan overprøve vedtak om beskyttelse.

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Spørsmålet fra representanten Hansson er rettet til klima- og miljøministeren, men det er etter dialog med meg oversendt til meg som rett adressat. Bakgrunnen for dette er at skogen det er søkt om å hogge ligger utenfor verneområdet som er omtalt i spørsmålet.
Regjeringen Støre legger til grunn at vern av privateid skog skal skje som frivillig skogvern. Dette prinsippet er blant annet fastslått i naturmeldingen. I dette tilfellet foreligger det ikke tilbud om frivillig vern av det aktuelle skogarealet.
I henhold til søknad skulle hogst av bestand 252464 og 254462 på gnr. 15 bnr. 1 i Ringerike kommune skje som selektiv hogst med planting som foryngelsesmetode. Ringerike kommune ga i juni 2023 tillatelse til slik hogst med maksimalt 50 % uttak. Tillatelsen ble påklaget, og Statsforvalteren i Oslo og Viken vedtok 3. juni 2024 som klageinstans å nekte hogsten. Landbruks- og matdepartementet opphevet 12. desember 2024 Statsforvalterens vedtak fordi det forelå feil ved faktagrunnlaget og feil ved rettsanvendelsen. Feilene innebar at vedtaket var ugyldig. Departementet sendte deretter saken tilbake til Statsforvalteren for ny klagebehandling. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus fattet 17. juni 2025 nytt vedtak i saken. I dette vedtaket har statsforvalteren ikke gitt klager medhold. Det innebærer at kommunens vedtak fra 2023 gjelder for de to bestandene. Det er etter dette ikke riktig at Statsforvalteren i Oslo og Akershus har tillatt hogst etter pålegg fra Landbruks- og matdepartementet slik representanten Hansson har gitt uttrykk for i sitt skriftlige spørsmål til klima- og miljøministeren.
De to bestandene saken gjelder er ikke vernet etter naturmangfoldloven, og det er heller ikke inngått avtale om frivillig vern av skogen. Forvaltning av skogen skal dermed skje etter reglene i skogbruksloven. Skogbrukslovens regler forutsetter at eieren av skogen kan drive skogbruk, herunder hogge hogstmoden skog, men at drift må skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. I den aktuelle saken er det gitt tillatelse til hogst under forutsetning av at det tas betydelige miljøhensyn, jf. forutsetningene om hogstmetode og maksimalt 50 % uttak. Dette legger til rette for at naturmangfoldet og hensynet til friluftsliv ivaretas selv om det gjennomføres hogst på arealene.
Arbeidet med og virkemidlene for en bærekraftig skogpolitikk er godt beskrevet i Naturmeldingen (Meld. St. 35 (2023-2024)). Miljøkvalitetene varetas gjennom frivillig vern etter naturmangfoldloven, samt gjennom Landbruks- og matdepartementets ulike virkemidler og skognæringens egne miljøhensyn.